– Kunnskap som styrker tidlig innsats

Solfrid Eidbo Ekedal

• Kommer fra: Tvedestrand
• Jobb: Spesialpedagog i barnehage
• Arbeidsgiver: Tvedestrand kommune

Utdanning:

Psykososial helse, master

Tidlig innsats krever brede perspektiver

Hva jobber du med i dag?

Jeg jobber med spesialpedagogiske tiltak i barnehagesektoren. Dette gjelder både vedtak etter barnehagelovens §31 og oppfølging knyttet til vedtak etter §37.

En viktig del av arbeidet mitt handler om tidlig innsats, som er et satsingsområde i Tvedestrand kommune. Det innebærer å jobbe bredt, både gjennom veiledning av barnehagepersonell, foreldreveiledning og direkte arbeid med enkeltbarn i mindre grupper eller ute på avdeling.

Jeg leder også ressursteam for barnehagene i kommunen én gang i måneden. Teamet er tverrfaglig sammensatt med blant annet helsestasjon, pedagogisk-psykologisk tjeneste, psykisk helse, barnevern, foreldre og representanter fra den aktuelle barnehagen. Her veiledes det i saker før det eventuelt henvises videre til instanser som PPT, BUP eller HABU.

I tillegg til arbeidet som spesialpedagog er jeg fosterforelder. Jeg er fostermor til en datter med multifunksjonsnedsettelser, og har vært med på å utforme et skreddersydd dag- og avlastningstilbud til henne, siden ordinære barnehage- og skoletilbud ikke har kunnet møte hennes omfattende omsorgs- og læringsbehov.

Hvordan fikk du din første jobb etter studiene?

Da jeg var nyutdannet førskolelærer i 1999, fikk jeg min første jobb som styrer i en privat barnehage gjennom en ordinær søknadsprosess.

Senere gikk jeg fra en stilling som pedagogisk leder i Tvedestrand kommune til å arbeide som spesialpedagog, etter at jeg hadde fullført utdanning innen spesialpedagogikk.

Hvordan var overgangen fra studier til arbeidsliv?

Overgangen fra å være nyutdannet førskolelærer til å jobbe som styrer var stor. Jeg tok utdanningen i Arendal over fire år, noe som gjorde det mulig å jobbe i barnehage ved siden av studiene. Det var en svært nyttig støtte i starten av yrkeslivet.

Erfaring og teori styrker hverandre

Både studiet i spesialpedagogikk og masteren i psykososial helse kom senere i livet, da jeg hadde mye arbeidserfaring. Disse studiene ga meg nye faglige begreper og forståelsesrammer, og gjorde at jeg opplevde å stå stødigere i vurderingene mine.

Hvorfor valgte du denne utdanningen?

Jeg valgte utdanningen fordi jeg opplevde den som faglig spennende og godt tilpasset mine interessefelt. Samtidig møtte den erfaringene jeg hadde fra arbeidslivet på en mangfoldig måte.

Jeg opplevde også studiet som svært samfunnsaktuelt, særlig med tanke på de utfordringene barn, unge og familier kan stå i.

Hvordan har utdanningen din vært arbeidslivsrelevant?

Utdanningen har gjort meg i stand til å begrunne standpunkter og holdninger på en faglig trygg måte. Jeg kan støtte meg på teori og forskning, og komme med innspill med større sikkerhet.

Jeg kan forstå barns uttrykk bedre nå 

Studiet har også gitt meg nye perspektiver på hvordan barns atferdsuttrykk kan forstås bredere, og hvordan samfunnsforhold påvirker barn og familier i hverdagen.

Har du et eksempel der utdanningen var til hjelp i jobben?

Arbeidet med masteroppgaven ga meg konkrete forståelsesrammer for hvordan barn og unge kan oppleve omsorgssvikt og overgrep, og hva som kan være til hjelp i slike situasjoner.

Denne kunnskapen har vært direkte relevant i møte med både barn, foreldre og fagpersoner.

Hvorfor vil du anbefale studiet og UiA?

Gjennom studiet utvikler man i stor grad egne forståelsesrammer. Man blir oppdatert på forskning og tryggere i møte med både barn, foreldre og kollegaer.

Det er verdifullt å lære noe nytt og å bli utfordret på egne forestillinger. Dette bidrar både til faglig trygghet og til større ydmykhet i møte med andre mennesker.

Hva utfordret deg mest som student – og hvordan løste du det?

Å studere ved siden av jobb og familie var krevende. Det forutsatte struktur, utholdenhet og evne til å jobbe jevnt over tid.

For meg var det viktig å komme tidlig i gang, jobbe kontinuerlig og ikke utsette arbeidet. Det gjorde studiet mer håndterbart.

Hvordan har utdanningen påvirket deg faglig og personlig?

Jeg opplever at jeg har blitt mer åpen i forståelsen av andre mennesker. Jeg ser i større grad hvor sammensatte liv kan være, og hvordan samfunnsstrukturer påvirker oss.

Masteroppgaven, som handlet om omsorgssvikt og overgrep, berørte meg dypt. Gjennom personlige intervjuer fikk jeg innblikk i livserfaringer som har gjort varig inntrykk, både faglig og menneskelig.

Hvem passer utdanningen for?

Studiet passer for dem som er interessert i å forstå sammensatte problemstillinger. Det er variert og relevant for alle som arbeider med mennesker.