– Jeg opplever at jeg kan gjøre en forskjell

Mary-Ann Esperaas

• Kommer fra: Kristiansand
• Jobb: Fagrådgiver
• Arbeidsgiver: Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, BarnsBeste

Utdanning:

Psykososial helse, master

Jeg brenner for tidlig støtte til barn

Hva jobber du med i dag?

Jeg jobber som fagrådgiver i Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, BarnsBeste. Vi arbeider for at barn som pårørende og deres familier skal få den oppfølgingen de har behov for, gjennom kunnskapsarbeid, nettverksarbeid, fagutvikling, formidling og rådgivning.

Arbeidet vårt er kunnskapsbasert, og bygger på forskningsbasert kunnskap, erfaringskunnskap og brukerkunnskap. En viktig del av jobben min er å holde meg oppdatert på aktuell forskning, både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig er samarbeid med ansatte ute i tjenestene helt avgjørende for at arbeidet vårt skal ha reell praksisverdi.

Jeg har fått bruke forskning direkte i praksis

Mitt hovedfokus er kommuner. Jeg leder et nettverk bestående av 22 kommuner, som har vært i drift siden 2020. Gjennom nettverket får vi innsikt i kommunenes behov, legger til rette for erfaringsdeling og bidrar til videreutvikling av fagfeltet. Mye av arbeidet vi gjør blir gjort tilgjengelig gratis på nettsidene våre, slik at det kan komme flere kommuner til gode.

Et konkret eksempel er en ressurspakke for arbeid med barn som pårørende i kommunene, som vi har utviklet i samarbeid med nettverksdeltakere. Prosess- og prosjektledelse er derfor en stor del av arbeidshverdagen min. I tillegg jobber jeg med kunnskapsformidling gjennom fagdager, undervisning og webinarer, noe som innebærer en del reising. Jeg gir også innspill til høringsuttalelser knyttet til offentlige føringer, som lovforslag og NOU-er.

BarnsBeste deltar også i et nordisk samarbeid, der vi jobber med å utvikle et felles rammeverk for hvordan barn som lever i familier med helseutfordringer best kan ivaretas.

Hvordan fikk du din første jobb etter studiene?

Jeg fikk tilbud om et ettårig engasjement i BarnsBeste mens jeg fortsatt var midt i masterutdanningen. Det gjorde at jeg valgte å endre problemstillingen i masteroppgaven min til å handle om barn som pårørende.

Fra før hadde jeg bred arbeidserfaring, blant annet fra attføring, kommunalt og statlig barnevern og psykisk helse for voksne. Erfaringene mine har gjort meg svært opptatt av hvordan barndom og oppvekst påvirker livet videre, og dette engasjementet har vært en viktig drivkraft i karrierevalgene mine.

Hvordan var overgangen fra studier til arbeidsliv?

Jeg hadde allerede jobbet fullt i mange år og tok masterstudiet på deltid. Det gjorde overgangen smidigere, og ga meg gode muligheter til å se sammenhengen mellom teori og praksis.

Kompetansen fra masterstudiet, særlig metodekunnskap, har vært svært nyttig i arbeidet med fagutvikling. Det gjorde meg tryggere både i oppgavene jeg løste og i rollen jeg hadde.

Hvorfor valgte du denne utdanningen?

Jeg har grunnutdanning som barnevernpedagog, og tok videreutdanning i psykisk helse etter å ha jobbet i kommunalt barnevern. Der så jeg tydelig hvordan foreldres psykiske helse påvirker omsorgssituasjonen for barn.

Studiet har gitt meg større sammenhengsforståelse

Senere jobbet jeg med attføring og møtte mange mennesker som sto utenfor arbeidslivet, ofte med store utfordringer knyttet til vanskelige barndomserfaringer. Dette gjorde at jeg ønsket mer kunnskap og trygghet i å se og forstå sammenhenger.

Motivasjonen for å ta master var å styrke kompetansen min og bli tryggere i å analysere forskning og bruke den i praksis. Metodelæren og arbeidet med masteroppgaven ga meg nettopp dette.

Hvordan har utdanningen din vært arbeidslivsrelevant?

Masterutdanningen har vært helt avgjørende for å kunne stå i de komplekse prosessene jeg jobber med i dag. Arbeidet krever faglig forankring, evne til refleksjon og trygghet i egne vurderinger.

Det finnes sjelden én fasit

Noe av det viktigste jeg lærte, var at det sjelden finnes én fasit. Utdanningen har gitt meg verktøy til å analysere, vurdere og håndtere komplekse problemstillinger på en kunnskapsbasert måte.

Har du et eksempel der utdanningen var til hjelp i jobben?

Arbeidshverdagen min varierer mye. Én dag kan jeg delta i innspillsmøter i Helsedirektoratet, en annen dag møte ansatte i en liten kommunal tjeneste.

Masterutdanningen har gjort meg tryggere på egen kunnskap, både muntlig og skriftlig. Arbeidet med masteroppgaven har også styrket min evne til å formulere meg presist og faglig, noe jeg bruker aktivt i jobben.

Hvorfor vil du anbefale studiet og UiA?

Jeg vil absolutt anbefale å ta et masterstudium ved UiA, enten man har lang eller kort arbeidserfaring. Studiet gir rom for refleksjon, samarbeid og nettverksbygging, samtidig som man får oppdatert og relevant kunnskap innen fagfeltet.

UiA oppleves som et sted der det er tett kontakt mellom studenter og fagmiljø, noe som gir gode forutsetninger for læring og faglig utvikling.

Hva utfordret deg mest som student – og hvordan løste du det?

Det mest krevende var å kombinere fulltidsjobb med studier og samtidig være ny i en jobb. I perioder opplevdes det uoversiktelig og krevende, men gode rutiner og det å ta én ting av gangen gjorde det håndterbart.

Jeg vil også anbefale å ta seg tid til å være til stede på UiA, både faglig og sosialt. Det gir mye tilbake.

Har du hatt kontakt med andre alumni etter studiene?

Jeg har fortsatt kontakt med flere av medstudentene mine. Det er lav terskel for å ta kontakt dersom man trenger råd, støtte eller sparring i faglige spørsmål eller prosjekter.

Hvordan har utdanningen påvirket deg faglig og personlig?

Utdanningen har gjort meg tryggere som fagperson og gitt meg et tydeligere ståsted i arbeidet mitt. Den har også bidratt til at jeg i dag har fast stilling i BarnsBeste.

Hvem passer utdanningen for?

Et masterstudium er krevende, og det skal det være. Samtidig gir det et stort utbytte over tid. For meg har faglig påfyll alltid vært verdifullt.

Selv om metodelæren kan oppleves utfordrende, er min erfaring at den legges opp på en måte som gjør det mulig å relatere til praksis. Det gir en ny forståelse av hvorfor metode og forskning er viktig.