Studieplan for Historie, masterprogram (2026–2028)

Etter fullført studium skal kandidaten

Kunnskap

• ha avansert kunnskap innen faget historie og spesialisert innsikt innenfor temaet for masteroppgaven
• ha inngående kunnskap om historiefagets vitenskapelige fundament, fagets historiske utvikling og sentrale retninger innenfor historiefaglig forskning i dag
• ha innsikt i hvordan historie har vært brukt og brukes til å forme identiteter, bygge nasjoner og regioner og oppnå politiske mål, med særlig vekt på historiebruk knyttet til konflikter og krig, og som ledd i forsoningsprosesser
• ha innsikt i hvordan historie brukes i moderne samfunn og kunne delta i diskusjoner om historiebruk i offentligheten

Ferdigheter

• kunne gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid under veiledning og i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer
• kunne vurdere, tolke og utnytte ulike typer historisk materiale som kilder for historisk forskning og beherske sentrale forskningsmetoder innen faget med hovedvekt på kvalitative tilnærminger
• kunne vurdere historiefaglige framstillinger kritisk og selvstendig
• kunne analysere bruken av historie innen ulike samfunnsarenaer, som media, skole og kultur- og utdanningsorganisasjoner
• kunne formidle historisk forskning for et bredere publikum, så vel skriftlig som muntlig, og kunne forklare relevansen av historisk kunnskap for menneskelig erkjennelse og samfunnsinnsikt

Generell kompetanse

• kunne gjennomføre prosjekter og tilegne seg kompleks kunnskap på ulike felt
• kunne analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger
• kunne anvende historiefaglige kunnskaper og ferdigheter på nye områder i gjennomføringen av avanserte arbeidsoppgaver

Generelt opptakskrav er bachelorgrad eller tilsvarende utdanning av minimum tre års omfang (180 studiepoeng). I opptaksgrunnlaget skal det inngå en fordypningsenhet i historie, kunsthistorie eller idéhistorie på minst 80 studiepoeng. Minst 20 studiepoeng i fordypningsenheten må være nivå 2. Det stilles krav om vektet gjennomsnittskarakter på C eller bedre. Kravet beregnes på grunnlag av hele bachelorgraden.

For øvrig skjer opptak etter forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Agder https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-11-24-3370?q=uia

Historiefaget studerer politiske, økonomiske, kulturelle, sosiale og teknologiske prosesser og fenomener i fortiden. Formålet med masterstudiet i historie er å tilegne seg dybdekunnskap om relevante historiske forhold, kjennskap til hvordan historisk kunnskap blir til, og ferdigheter til å frambringe ny historisk viten. Dette gjøres gjennom studier av historiografi, teori- og metode, historiefagets samfunnsbetydning og gjennom arbeidet med en selvstendig masteroppgave.

Programmet består av fire emner og en masteroppgave. Arbeidet med emnene er stipulert til ett år og masteroppgaven til ett år. De fire emnene vil ta for seg både felles allmenne og oppgaverelaterte tilnærminger til historisk forskning, historiefagets og historiebrukens funksjon i samfunnet, teori, metode og arbeidsmåter.

Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid på mellom 80 og 120 sider. Dette forskningsarbeidet skal være utført i samråd med en oppnevnt veileder og jevnlig formidles i faglige seminarer. Studenten får tildelt veileder i første semester, og utarbeider problemstilling, prosjektbeskrivelse og fremdriftsplaner i samråd med denne.

Studieprogrammet gir kompetanse med relevans for følgende av FNs bærekraftsmål:

• God utdanning: Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle
• Fred, rettferd og velfungerende institusjoner: Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer
• Likestilling: Oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling i samfunnet

Masterstudiet i historie er internasjonalt orientert på mange vis. Det orienterer seg metodologisk, teoretisk og med en vektlegging av historiografiske perspektiver mot et internasjonalt forskningsfelt. Dette vises i pensumlitteraturen, som i stor utstrekning er engelskspråklig. Ved valg av tema for studentenes individuelle masteroppgaver, oppmuntres de som viser interesse for dette til å gå inn på internasjonal tematikk og problemstillinger som gjør det aktuelt å oppsøke og benytte kilder utenlands.

Etter avtale med studieprogramleder og egen veileder, er det i andre eller tredje semester for interesserte studenter, også mulig å ha opphold ved utenlandsk lærested. Studentene oppmuntres til å benytte universitetets mobilitetsprogrammer.