Studieplan for Historie, masterprogram (2020–2022)

Etter fullført studium skal kandidaten

Kunnskap

• ha avansert kunnskap innen faget historie og spesialisert innsikt innenfor temaet for masteroppgaven
• ha inngående kunnskap om historiefagets vitenskapelige fundament, fagets historiske utvikling og sentrale retninger innenfor historiefaglig forskning i dag
• ha innsikt i hvordan historie har vært brukt og brukes til å forme identiteter, bygge nasjoner og regioner og oppnå politiske mål, med særlig vekt på historiebruk knyttet til konflikter og krig, og som ledd i forsoningsprosesser

Ferdigheter

• kunne gjennomføre et selvstendig forskningsarbeid under veiledning og i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer
• kunne vurdere, tolke og utnytte ulike typer historisk materiale som kilder for historisk forskning og beherske sentrale forskningsmetoder innen faget med hovedvekt på kvalitative tilnærminger
• kunne vurdere historiefaglige framstillinger kritisk og selvstendig
• kunne analysere bruken av historie innen ulike samfunnsarenaer, som media, skole, kultur- og utdanningsorganisasjoner

Generell kompetanse

• kunne formidle historisk forskning for et bredere publikum, såvel skriftlig som muntlig, og kunne forklare relevansen av historisk kunnskap for menneskelig erkjennelse og samfunnsinnsikt
• ha innsikt i hvordan historie brukes i moderne samfunn og kunne delta i diskusjoner om historiebruk i offentligheten
• kunne analysere relevante fag- og forskningsetiske problemstillinger
• kunne anvende historiefaglige kunnskaper og ferdigheter på nye områder i gjennomføringen av avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter

Bachelorgrad eller tilsvarende der det inngår en fordypning med minst 80 studiepoeng historie, hvorav 20 studiepoeng må være på nivå 2. Studenten må ha karakteren C eller bedre i snitt på disse historieemnene for å kunne tas opp på masterstudiet.

Opptak til studiet skjer hvert år, se ellers: http://www.uia.no/studietilbud/hvordan-soeke-opptak/opptaksforskrifter

Programmet består av fire emner og en masteroppgave. Arbeidet med emnene er stipulert til ett år og masteroppgaven til ett år. De fire emnene vil ta for seg både felles allmenne og oppgaverelaterte tilnærminger til historisk forskning, historiefagets og historiebrukens funksjon i samfunnet, teori, metode og arbeidsmåter.

Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid på mellom 80 og 120 sider à ca. 2300 tegn, pluss vedlegg og litteraturliste. Dette forskningsarbeidet skal være utført i samråd med en oppnevnt veileder og jevnlig formidles i faglige seminarer. Studenten får tildelt veileder i første semester, og utarbeider problemstilling, prosjektbeskrivelse og fremdriftsplaner i samråd med denne.

Masterstudiet i historie er internasjonalt orientert på mange vis. Studiet orienterer seg metodologisk, teoretisk og med en vektlegging av historiografiske perspektiver mot et internasjonalt forskningsfelt. Dette vises i pensumlitteraturen, som i stor utstrekning er engelskspråklig. Ved valg av tema for studentenes individuelle masteroppgaver oppmuntres de som viser interesse for dette til å gå inn på internasjonal tematikk og problemstillinger som gjør det aktuelt å oppsøke og benytte kilder utenlands. Interesserte studenter får også bistand med tanke på å finne fram til relevante studieemner av teoretisk og metodologisk art ved utenlandske læresteder, og oppmuntres da til å benytte universitetets mobilitetsprogrammer.