Hjelper ungdom til å mestre livet

Cathrine Skretting

• Jobb: Helsesykepleier
• Arbeidsgiver: Lindesnes kommune
• Uteksaminert: 
  Master helsesykepleie, 2025

Utdanning:

Helsesykepleie master

Det er et yrke i kontinuerlig utvikling

Hva jobber du med i dag?

I dag jobber jeg som helsesykepleier i Lindesnes kommune. Her er jeg tilknyttet en ungdomsskole og helsestasjon for ungdom (HFU).

Hvordan fikk du din første jobb etter studiene?

Allerede under studiene fikk jeg et vikariat som helsesykepleier i Kristiansand kommune. Etter det søkte jeg og fikk fast jobb som helsesykepleier i Lindesnes kommune rett etter at vi var ferdig utdannet.

Hvordan var overgangen fra studier til arbeidsliv?

Overgangen var ganske stor. På studiet lærte vi mye teori, og vi hadde gode og erfarne forelesere som gjorde undervisningen praksisnær. Likevel merket jeg at det var en overgang når man fikk konkrete oppgaver man ikke hadde vært borti før. Heldigvis kom jeg fort inn i arbeidet – og dette er et yrke man aldri blir utlært i. Man lærer hele tiden, fordi ingen elever eller situasjoner er helt like, og både rutiner og kunnskap utvikles kontinuerlig.

Man opplever stadig situasjoner der man har lært noe fra studiet

Hvorfor valgte du denne utdanningen?

Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med barn, unge og deres familier. Det å kunne utgjøre en forskjell for andre gjør jobben givende. Jeg ønsker å være en trygg voksen på ungdomsskolen, en de kan henvende seg til, sparre med og stille spørsmål til – også de spørsmålene man kanskje ikke tør å ta hjemme.

Hvordan har utdanningen din vært arbeidslivsrelevant?

Jeg opplever stadig at jeg bruker kunnskapen fra studiet, både teori og erfaring fra praksisperiodene. Det er godt å ha et solid faglig fundament når man står alene som helsepersonell på en skole. Å kunne begrunne prioriteringene faglig og utøve yrket basert på kunnskapsbasert praksis – og ikke bare «slik det alltid har vært gjort» – gir trygghet.

Kombinasjonen av teori og praksis ga meg trygghet i jobben

Hvorfor vil du anbefale studiet og UiA?

UiA hadde dyktige forelesere, både faste og innleide. De var tilgjengelige, og det var kort vei mellom studenter og undervisere. Man følte virkelig tilhørighet – man var ikke bare «en i mengden». Studiet passer for alle som engasjerer seg for barn og unge og ønsker å bidra til deres helse og trivsel.

Hva utfordret deg mest som student – og hvordan løste du det?

Praksisstudiene var mest utfordrende. Det var spesielt å være voksen og plutselig «student» igjen etter mange år i arbeidslivet. I tillegg var det krevende å kombinere fulltidsstudier med jobb og barn hjemme. Det krevde god planlegging – og støtte fra familie og medstudenter.

Vi var tett på foreleserne og følte oss sett som studenter

Har du hatt kontakt med andre alumni etter studiene?

Ja, mange av oss holder kontakt. Vi har vært ute og spist sammen, og flere jobber nå i samme kommune – seks av oss i Lindesnes alene. Vi møtes også på kurs og fagdager. Det var et nært miljø på studiet og vi delte erfaringer og refleksjoner som gjorde at vi ble godt kjent. Det tror jeg er ganske unikt for dette studiet.

Hvordan har utdanningen påvirket deg faglig og personlig?

Studiet har gitt meg et solid faglig fundament å bygge videre på. Som helsesykepleier møter man barn, unge og familier i sårbare situasjoner, og det krever ydmykhet og bevissthet. Jeg føler meg privilegert som får bidra til gode erfaringer med helsetjenesten og forhåpentligvis skape trygghet for fremtidige møter.

Hvem passer utdanningen for?

Utdanningen passer for alle som er interessert i barn, unge og deres familier – og som ønsker å gjøre en forskjell. Men man må være forberedt på hardt arbeid.