Frå ingeniørstudent til driftsleiar på kort tid

Dag Thomas Ottebergsen gjekk raskt frå nyutdanna elektroingeniør til driftsleiar. I dag har han ansvar for den daglege drifta ved Containertechs avdeling i Bygland og jobbar tett på både menneske og teknologi.

Dag Thomas Ottebergsen

Dag Thomas holder sønnen sin og smiler til kamera

Jobb: Driftsleiar

Arbeidsgivar: Containertech AS

Uteksaminert: 2024

Utdanning:

Elektronikk, ingeniørutdanning (Bachelor) 

Eg har hatt stor nytte av det eg lærte om struktur, planlegging og det å sette opp systematiske arbeidsbeskrivingar.

Ansvar for drift, folk og framdrift

Som driftsleiar har Dag Thomas ei sentral rolle i å få kvardagen til å gå opp, både praktisk og strategisk. Han har ansvar for den daglege drifta i avdelinga, inkludert planlegging og oppfølging av prosjekt.

– Eg jobbar tett med både mekanikarar og elektrikarar, og sørger for god framdrift, rett ressursbruk og at vi leverer kvalitet til rett tid.

Fekk foten innafor og tok moglegheita

Dag Thomas søkte og fekk jobb i Containertech som elektroingeniør mot slutten av bacheloren. Tilknytinga til Setesdal og tidlegare arbeidserfaring gjorde at han skilde seg ut frå dei andre søkarane.

Han starta som elektroingeniør og prosjektleiar, men det tok ikkje lang tid før nye moglegheiter opna seg.

– Etter omtrent eit halvt år gjekk eg over i rolla som driftsleiar. Dette skjedde som følge av interne endringar i bedrifta, der behovet endra seg og eg fekk høve til å ta meir ansvar.

Overgangen til arbeidslivet

Med arbeidserfaring frå før studiane opplevde han ikkje overgangen til arbeidslivet som spesielt krevjande.

– Eg hadde jobba ei god stund før eg begynte på studiet, så for min del var det ikkje nokon store overraskingar i overgangen til arbeidslivet. Likevel er det ei omstilling å gå frå studiekvardag til arbeidskvardag og motsett veg òg.

Eit studieval prega av både plan og slump

Ingeniørutdanninga var noko han hadde sett for seg lenge, allereie frå ungdomsskulen og VGs. Etter han begynte å jobbe fast blei han meir usikker på om han kom til å ta steget og starte på studiet. Endringar i livet hans gav ny motivasjon.

– Både frivillige og ufrivillige endringar i livet gjorde at eg fekk motivasjon til å gjere ei forandring, og eg bestemte meg for å søke.

Valet av elektronikk kom meir tilfeldig då førstevalet til Dag Thomas eigentleg var Mekatronikk.

– Eg tenker at slump ofte styrer vegen litt, og at ein endar opp der ein skal.

Brukar fagkunnskap i praksis kvar dag

I jobben bruker han mykje av det han lærte under studiet, særleg evna til å formidle teknisk informasjon.

– Eg bruker i dag mykje tid på å lage og vidareformidle tekniske beskrivingar til dei som jobbar ute i verkstaden, både munnleg og skriftleg.

Han tekker fram at utdanninga har vore direkte relevant, både i rolla han start i og i stillinga han har i dag.

– Då eg starta som elektroingeniør fekk eg spesielt bruk for grunnprinsippa frå elektrofaga då eg laga ein del teikningar, og var med i programmeringa av PLS-system.

Også meir generelle ferdigheiter har vore viktige i jobben han har i dag.

– Eg har hatt stor nytte av det eg lærte om struktur, planlegging og det å sette opp systematiske arbeidsbeskrivingar.

Dette gjer det lettare for Dag Thomas å omsette teori til praktisk arbeid i verkstaden.

Eit studiemiljø som følger deg opp

Dag Thomas trekker fram miljøet ved UiA som ein viktig del av studieopplevinga.

– Det er eit utruleg hyggeleg personale, både forelesarar, rettleiarar og andre tilsette.

Han opplevde forelesarar og tilsette som engasjerte og tilgjengelege, og at han fekk hjelp når han trong det.

– Dei tilsette var oppriktig interesserte i at eg skulle lykkast.

Gjennom laboratoriearbeid fekk han også teste løysingar i praksis, noko som gav han ei betre forståing av faget.

Tips til studentar

– Bror min, som tok ingeniørutdanning ca.10 år før meg, sa til meg: «Når du får lyst å gi opp, og det vil du, så er det berre ein ting som gjeld: Hald ut.» Det har hjelpt meg mange gonger når arbeidsmengda har kjentest overveldande, eller når eksamenar ikkje har gått som ønskte. 

– Så mitt råd er det same: Hald ut. Ein lærer utruleg mykje på kort tid, og det tar tid å ta det innover seg. Eg opplever framleis i kvardagen at eg kjem borti ting der eg tenker «Ah, det var det vi lærte på skolen ja.»

Publisert 9. apr. 2026 - Sist endret 9. apr. 2026