Martin er fornøyd med studievalget

– Jeg angrer ikke på studievalget mitt, så jeg vil anbefale studiene til alle andre som har interesse for logikk og datamaskiner som løser ting, sier Martin Bråten som i dag jobber som overingeniør. 

Martin Bråten

  • Jobb: Overingeniør
  • Arbeidsgiver: Skatteetaten
  • Studie: Dataingeniør

Utdanning:

Dataingeniør, bachelor

Se også:

Cybersecurity engineering, sivilingeniør

Jeg studerte i fem år ved UiA i Grimstad. Det føles som ett og et halvt år, eller kanskje to.

Hva gjør du i jobben din, og hvordan har du nytte av utdanningen?

Mitt team sitt hovedansvarsområder er kontroll av innsendte Mva-meldinger og klageløsningen. I teamene som arbeider med denne tjenesten er vi tverrfaglige; det vil si at vi har mer enn bare utviklere i teamene. Vi har blant annet personer dedikerte til å undersøke og planlegge nye løsninger og funksjoner for tjenesten vår, programvareutviklere og testansvarlige som kvalitetssjekker logikken før den kommer ut til produksjon (går live).

Vi programvareutviklere driver blant annet med overvåkning av loggmeldinger i produksjon og oppretter saker for bugs og løser dem, diskuterer nye løsninger i plenum, går gjennom hverandres kode før den går ut i produksjon og såklart utvikling av nye løsninger og funksjoner. Å utvikle tester som kvalitetssjekker koden vår er en sentral del av programvareutvikling hos oss.

Generell problemløsning, det å kunne sette seg inn i forskjellige verktøy (ide, git) og kjennskap til generelle konsepter (atomicity, sikkerhet etc.) er ting jeg synes er verdifullt å ha med fra utdanningen min. Men utdanningen min har berørt en rekke programmeringsspråk og verktøy; så jeg kom kjapt i gang med dette nye språket. Jeg husker såklart ikke alt veldig godt, men godt nok til å kjapt hente meg inn med noen søk. 

Hvordan har veien vært fra studietiden til denne jobben? Og hvordan var overgangen fra studier til jobb?

Jeg kikket litt etter jobber på nett det siste året på masteren min, og så at Skatteetaten hadde lagt ut utlysning til Tech graduate stillinger på høsten, med oppstart august året etter. Jeg søkte på denne og fikk den etter en logikk-test på nett, videointervju og «intevju-dag». Og slik fikk jeg jobb før jeg hadde begynt å skrive på masteren.

Arbeidsplassen min er i hjembyen min, på siden av UiA hvor jeg den gang hadde tilbragt de fem siste årene mine; så rent fysisk var ikke overgangen stor. Men jeg kjente ofte på en stor lykke av å ha fritid igjen; når jeg kommer hjem for dagen så har jeg faktisk fri. Fri helt uten kommende innleveringer og eksamener hengende over meg.

De andre på på teamet jeg kom inn i var veldig flinke, og jeg er veldig fornøyd med å ha fått jobbe sammen med dem. Men jeg kjente meg litt nedfor den første tiden pga. det var mye nytt og det tok tid før jeg følte jeg hadde kontroll; og følte at jeg var flink nok. Men jeg tror det er vanlig å føle seg slik i ny jobb.

Selv om man hadde vært ekspert i programmering og git; så kjenner man ikke til den eksisterende kodebasen og hvordan systemet henger sammen.

Når visste du hva du ville bli?

Jeg har ikke hatt noen klar plan om å bli utvikler, men det var ganske landet litt inn i studiet. Men da jeg skulle velge videregående utdanning kjente jeg mest på at jeg likte strøm og elektronikk; og bestefar jobbet med strøm og pappa jobbet med elektronikk. Ved alle veivalg videre opp igjennom fortsatte jeg å gå i retningen jeg følte for på den tiden. Tanken jeg hadde da jeg valgte å studere istedenfor å skaffe meg jobb med IKT fagbrevet mitt var at jeg ønsket å skape, fremfor å vedlikeholde.

Det landet ganske kjapt for meg i studiet at jeg ville arbeide med å skape ved å skrive kode.

Hvordan ser du tilbake på studietiden?

Jeg studerte i fem år ved UiA i Grimstad. Det føles som ett og et halvt år, eller kanskje to. Jeg er veldig glad for at jeg turte å fylle studietiden med annet enn å kun studere, arbeide og henge med min faste vennegjeng.

Det jeg husker ekstra varmt tilbake på er tiden med linjeforeningen Beta, og arrangementene jeg arrangerte og deltok på.

Hva lærte du om samarbeid på studiet? 

Vi samarbeidet mye under studiet. Vi øvde og lærte sammen, ble plassert i tilfeldige grupper og dannet grupper selv. Å samarbeide med andre ga stor motivasjon til å jobbe med studiet. Men den viktigste lærdommen min fra samarbeid i studietiden, som sikkert bare er relevant til skole og studiegrupper, er at personer som vil være ferdige med gruppeoppgaver før tiden og personer som prokrastinerer kan fungere veldig dårlig sammen.

Hvorfor valgte du selv akkurat denne utdanningen?

Da jeg var ferdig med fagprøven og hadde noen få måneder igjen på lærestedet innså jeg at jeg ikke ville drive med dette om ti år, jeg ville skape noe fremfor å kun vedlikeholde. Jeg savnet også prøver og folk på min egen alder. På den tiden syntes jeg programmering virket interessant, og jeg så jeg kunne komme meg inn på studiet via Y-veien slik at jeg kunne spare ett år; på bekostning av en hel sommer med matematikk.

Vil du anbefale studiet til andre? Eventuelt til hvem?

Jeg angrer ikke på studievalget mitt, så jeg vil anbefale studiene til alle andre som har interesse for logikk og datamaskiner som løser ting. Det er mulig jeg i dag ville ha valgt en femårig master innen kunstig intelligens dersom det studiet inneholder en del praktisk arbeid; teori er bra, men praktisk arbeid fester seg bedre.

Hvordan vil du beskrive studiet ditt nå i etterkant?

Jeg vil beskrive studiet som kunnskapsbyggende når det kommer til praktisk koding, logiske konsepter og fremtidig utvikling innen maskinlæring.

Har du noen tips til kommende studenter?

Studiene er viktig, men tør å gjøre andre ting også.

Ikke sikt på akkurat god nok karakter til å bestå. Studenter som gjorde dette kom seg sjelden gjennom studiet. Om man sikter høyere har man hvertfall litt fallhøyde.

Publisert 24. juli 2025 - Sist endret 2. sep. 2025