Biologistudentene Eva og Ida-Marie forsker på hoggorm

På tredjeåret bachelor i biologi ved UiA skal studentene Eva fra Nord-Norge og Ida-Marie fra Larvik få prøve seg på ekte forskningsarbeid gjennom internship på Naturmuseet og botanisk hage i Kristiansand. Her forteller de om studievalget, arbeidsoppgaver og hvorfor praksis har gitt dem et bedre bilde av hva en biolog faktisk kan jobbe med.

Hva slags internship har dere og hva går det ut på?

Ida-Marie: Vi jobber med et forskningsprosjekt som undersøker mageinnholdet til hoggorm. Ved hjelp av DNA-analyser kan vi finne ut hva slangene har spist. Det gir forskerne mer kunnskap om hvor hoggormen lever og hvilke økosystemer den er en del av.

Eva: Dette er et område det finnes lite forskning på fra før, så prosjektet bidrar med ny kunnskap. For oss er dette også grunnlaget for bacheloroppgaven, så det har vært fint å få dette grunnlaget på plass.

Hva går arbeidsoppgavene ut på?

Eva: Vi startet internship-et med disseksjon av hoggorm ved Naturmuseet. Slangene hadde vært lagret i fryser, og den eldste var faktisk fra 2004. Fordi hoggorm er fredet i Norge, brukes kun slanger som for eksempel er funnet død eller som har blitt påkjørt. Etterpå flyttet arbeidet seg til laboratoriet på UiA. Der har vi brukt mye tid på å klargjøre prøver for DNA-analyser. Først må DNA-et trekkes ut og forberedes. Deretter kopieres det i en maskin som viser om prøvene inneholder nok DNA og om forarbeidet er utført riktig. Når alt ser bra ut, sendes prøvene videre til analyse i utlandet, hvor resultatene kan fortelle oss hva hoggormene har spist.

Ida-Marie: Resultatene kommer tilbake som DNA-data, og deretter bruker vi databaser for å identifisere hvilke arter hoggormen har spist. Det er veldig spennende å se hele prosessen, fra prøvetaking til analyse og tolkning av resultater.

Hvordan har internship-et gitt dere et bedre bilde av hva biologer jobber med?

Eva: Vi har stor frihet til å styre arbeidsdagene våre selv, og for min del så har det bekreftet at jeg trives veldig godt på laboratoriet. Jeg liker den rolige og analytiske arbeidshverdagen, og synes det er spennende å løse problemer og finne ut av ting selv.

Ida-Marie: Jeg har også fått bekreftet at jeg kan jobbe selvstendig og mestre oppgaver på egen hånd. Samtidig har jeg fått større innsikt i hvor mange ulike retninger biologer kan jobbe innenfor. Veilederen vår jobber mye ute i felt, mens vi har jobbet mer på laboratoriet. Det viser hvor bredt biologifaget faktisk er.

Hva er det mest spennende dere har fått innsikt i som mange kanskje ikke vet om?

Ida-Marie: Hvor mange små forskningsprosjekter som foregår hele tiden. Det er mye spennende forskning som de fleste aldri hører om, men som er viktig for å bygge ny kunnskap.

Eva: Gjennom internship-et har vi også sett hvor spesialiserte enkelte fagmiljøer er. Det finnes forskere som er eksperter på svært spesifikke områder, og det er mange muligheter man ikke kjenner til før man blir introdusert for dem.

Hvorfor vil dere anbefale internship til andre studenter?

Eva: Praksis gir erfaring med arbeidsoppgaver du faktisk kan møte senere i arbeidslivet. Det er også en god måte å bygge nettverk på, og noen studenter får til og med jobbmuligheter gjennom praksis.

Ida-Marie: Det kan være vanskelig å få relevant erfaring som nyutdannet. Internship viser framtidige arbeidsgivere at du har vært motivert og aktiv ved siden av studiene. Det styrker både CV-en og selvtilliten.

Hvorfor valgte dere akkurat biologi?

Ida-Marie: Jeg syntes biologi var veldig spennende på videregående. Samtidig likte jeg at studiet åpner mange dører. Da jeg startet, visste jeg ikke akkurat hvilken retning jeg ville gå, og biologi gir mange muligheter til å finne ut av det underveis. Mange blir overrasket over hvor bredt fagfeltet faktisk er.

Eva: Jeg hadde mest kjemi og fysikk på videregående, og lite biologi. Likevel valgte jeg biologi fordi det gir mange muligheter. Du kan jobbe på laboratoriet, ute i felt eller med marine miljøer. Det finnes virkelig noe for alle interesser.

Hva synes dere er mest spennende med studiet?

Ida-Marie: Det jeg liker best er hvor variert studiet er. Vi er innom alt fra botanikk og økologi til kjemi og matematikk. Det gir en god forståelse av bredden i biologifaget.

Eva: Vi har også mange feltmuligheter. Allerede første studieår dro vi på feltkurs til Mallorca, noe som er en opplevelse mange trekker frem som et høydepunkt.

Hva drømmer dere om å jobbe med?

Eva: Jeg er interessert i det marine feltet og akvakultur. Noe av det fine med biologi er at bacheloren gir mange muligheter når man skal velge mastergrad og karrierevei senere.

Ida-Marie: Jeg kunne tenke meg en jobb hvor jeg både får samarbeide med mennesker og jobbe faglig med biologi. Jeg er spesielt interessert i helse, medisin og sykehusrelaterte områder.

Har dere et råd til dem som vurderer å studere biologi?

Eva: Hvis du er usikker på hvilken retning du liker, er biologi et godt valg. Jeg visste for eksempel ikke at jeg ville trives så godt med laboratoriearbeid og molekylærbiologi før jeg fikk prøve det selv. Andre studenter drømmer om feltarbeid og å kartlegge arter ute i naturen. Det finnes mange veier å gå.

Ida-Marie: Mange kjenner ikke til alle mulighetene som finnes innen biologifaget. Derfor er det lurt å utforske ulike retninger underveis i studiet. Hvis du liker realfag, teknologi eller bioteknologi, er dette områder med mange spennende muligheter og et stort behov for kompetanse i framtiden.