Utdanning og jobbmuligheter
Som student kan det være fort gjort å tenke at utdanning er ensbetydende med jobbmuligheter (og omvendt). I noen tilfeller stemmer det, særlig dersom du tar et tittelgivende studium og blir for eksempel sykepleier, lærer, politi eller sosionom. På flere studier får du imidlertid ikke en tittel, og i overgangen til arbeidslivet oppdager mange studenter at arbeidsgiver er vel så opptatt av hvem du er som person og hvordan du utfører oppgaver, som hvilket studium du har tatt.
Denne artikkelen skal hjelpe deg med å bli tryggere på hva som er kompetansen din. Når du gjør denne jobben vil du enklere se muligheter i arbeidslivet. Målet er at du bedre skal forstå studiets relevans, og at du lettere kan sette ord på hvem du er og hva du kan bidra med når du søker jobb.
Hva er kompetanse?
Et sammensatt begrep
Kompetansebegrepet er sammensatt og kan bety mange ting i ulike situasjoner. Kompetanse kan for eksempel defineres som evnen til å klare en oppgave eller beherske et yrke i møte med krav, situasjoner og utfordringer. Det finnes mange modeller for kompetanse. En av disse er å dele kompetanse inn i kunnskap, ferdigheter og personlige egenskaper. Alle disse delene er viktige å kartlegge for å få et bilde av hvem du er.
Mer enn bare studiet
Kompetansen du sitter på innebærer mye mer enn kun den spesifikke fagkompetansen du tilegner deg gjennom studiet. Kompetanse handler også om hva du har opparbeidet deg av generelle ferdigheter gjennom livet, og hvilke personlige egenskaper og ressurser du har i deg. Det å bli bevisst på egen kompetanse og hva du kan bidra med, er viktig i mange stadier i livet. Spesielt når du skal ut og søke jobb.
Hva skiller kompetansen din fra andres?
Se for deg at du og en medstudent fra studiet søker på den samme jobben. Dere har den samme studiebakgrunnen og har tatt de samme emnene, og selv om dere på den måten kan virke tilsynelatende like, så vil det likevel være store forskjeller mellom dere som jobbsøkere. Dette er fordi studiet kun er ett eksempel på hvilken kompetanse du har opparbeidet deg.
Hvorfor må du kjenne din kompetanse?
Lettere å se jobbmuligheter
Når du er bevisst din kompetanse og hva som er dine styrker i ulike situasjoner, er det lettere å se mulighetene og dermed også forstå hva du kan jobbe med. Er du bevisst på hva du kan og hvor du vil, kan det lettere åpne seg opp nye muligheter for deg i arbeidsmarkedet. Et eksempel kan være at dersom du gjennom å kartlegge din kompetanse finner ut at du er god i kvantitativ metode, så kan du benytte søkeord som for eksempel "analyse, statistikk og undersøkelser" i jobbsøkerportaler når du søker jobb. Da kan du lettere finne jobber hvor du får brukt kompetansen din og det du er god på.
Fortell arbeidsgiver hva du kan
Det er også lettere å selge seg inn til en arbeidsgiver i en søknad når du har vært gjennom en bevisstgjøringsprosess. Er du ikke klar over hva du kan og hvem du er, er det vanskelig å formidle det til en potensiell arbeidsgiver. Det vil også være tydelig for arbeidsgiver at du ikke er bevisst din egen kompetanse, om du glemmer å si noe om hva du liker å holde på med. Dette kan i verste fall koste deg sjansen til å komme videre til intervju.
Bli bevisst ting du tar for gitt
Når du skal selge deg inn til en mulig arbeidsgiver, kan det være du glemmer å vektlegge ting ved din personlighet som du tar for gitt. Denne kompetansen kan vi kalle for skjult, fordi den er en naturlig del av den du er, men som du ikke har reflektert over tidligere. Skjult kompetanse kan bestå av for eksempel holdninger og verdier og dine sterke personlige egenskaper. Denne kompetansen kan godt være noe du tar for gitt i din arbeids- eller studiehverdag, men den er ikke nødvendigvis en selvfølge for andre. En kartlegging av din kompetanse vil gjøre det enklere å å sette ord på og videreformidle det du står for og er god på.
Hva har du lært på studiet?
Teoretisk kunnskap og faglige interesser
Gjennom studiet utvikler du mest sannsynlig noen faglige interesseområder. Disse interessene gir deg en pekepinn på hva som engasjerer deg, faglig sett. Klarer du å formulere disse interessene så har du kommet et stykke på vei til å kartlegge din studiespesifikke kompetanse, og er også med å skille deg fra dine medstudenter, som kanskje har andre faglige interesser enn deg. Noen spørsmål du kan stille deg:
- Har du spesialisert deg gjennom studiene og har spisskompetanse på et felt, eller har utdanningen bidratt til at du oppfatter deg som en generalist med flere faginteresser?
- Har du skrevet større oppgaver på studiet og opparbeidet deg en særlig stor fagkunnskap innenfor et spesielt felt?
- Er det noen emner fra studiet som interesserte deg mer enn andre? Hva var det du likte og hva forteller det deg om kompetansen din?
Sett ord på utdanningen din
Kunnskap representerer gjerne den formelle kompetansen og fagkunnskapene du har fra studiene. Kursbevis og vitnemål viser hva du har lært og om du innfrir kvalifikasjonskravene til visse typer jobber. Det er likevel ikke innlysende at arbeidsgiver kjenner til innholdet i utdannelsen din. Du må derfor jobbe med å sette ord på hva du tar med deg av lærdom inn i arbeidslivet.
Øvelse: Oversett fagfeltets “stammespråk”
I løpet av studiet er du omringet av medstudenter og vitenskapelige ansatte som kjenner til feltet du studerer. Det brukes ord og begreper (stammespråk) for å beskrive fenomener og situasjoner som kanskje ikke er så forståelige for dem som ikke er en del av fagfeltet. Det er derfor viktig at du sjekker din CV eller søknad for slike ord og begreper, og ser om du kan formulere deg på en annen måte, sånn at en som er utenfor fagfeltet ditt også kan forstå hva du mener.
Finn fram studieplanen som beskriver graden din.
- Hva har du lært? Hva sitter du igjen med? Beskriv dette konkret.
- Hva syns du var mest interessant, og hvorfor?
Se for deg at beskrivelsene dine skal kunne være forståelig for en besteforelder. Da får du trening i å formulere eller “oversette” språket du bruker i faglige sammenhenger til en som er utenfor fagfeltet. Her kan du godt gjøre noen generaliseringer sånn at du kan få frem bredden av kompetansen din. Andre eksempler på spørsmål du kan stille deg selv:
- Hvilke arbeidsoppgaver har du hatt i din hverdag som student?
- Hva har du fått innsikt i, gjennom undervisning, praksis, pensum og medstudenter?
Øvelse: Utforsk dine emnebeskrivelser
Ta en kikk på emnebeskrivelsen til de ulike emnene du har tatt gjennom studiet. Særlig fokuser på de emnene som du har likt og hvor du opplevde mestring. Der vil du finne beskrivelse av hva du skal sitte igjen med av kunnskap etter å ha tatt emnet, også kalt læringsutbytte. Disse beskrivelsene kan være gull verdt i din kompetansekartlegging, og du kan hente inspirasjon til hvordan du kan beskrive det du har lært på studiet i din CV.
Hvilke ferdigheter har du utviklet som student?
Ferdigheter handler om hvordan du løser ulike typer oppgaver. Hvordan forstår du kunnskapen din, og kan du se den i en sammenheng med ulike arbeidsoppgaver?
Vi lærer nye ferdigheter hele livet gjennom studier, ulike jobberfaringer, frivillig arbeid, livserfaringer og hobbyer. Har du tenkt på at i kraft av å være student utvikler du mange ulike ferdigheter? Forskjellige læringsmetoder, studieteknikker, eksamensformer og samhandling med medstudenter er eksempler på prosesser du lærer mye av, uten at du nødvendigvis tenker over det. Derfor bør du reflektere over hva du har lært som student og synliggjøre relevant kompetanse som kan overføres til arbeidslivet.
Øvelse: Finn eksempler på typiske generelle ferdigheter
I jobbannonsene lister arbeidsgiver opp hvilke ferdigheter de ønsker av sine ansatte, og din oppgave er å komme med konkrete eksempler som viser erfaring fra området. I mange sammenhenger vil det være relevant å trekke fram eksempler på ferdigheter som du har utviklet gjennom studiet.
Her er eksempler på noen generelle ferdigheter som du kan vurdere:
Analytisk tekning, evne til å lære, kreativitet, konflikthåndtering, håndtering av stress, administrasjon, problemløsning, utredningsarbeid, utviklingsarbeid, rapportskriving, kommunikasjon, samarbeid, selvstendighet, selvledelse, strategisk planlegging, prosjektarbeid, prosjektledelse, anvendelse av ulike metoder og verktøy, kvantitativ og kvalitativ metode, behandling av store mengder informasjon, se nye perspektiver, kritisk tenkning, etiske vurderinger, forståelse av bærekraft, ta avgjørelser, omstillingsevne, fleksibilitet, kunstig intelligens, internasjonal forståelse, bygge relasjoner.
Øvelse: Har du kompetanse som er ettertraktet for fremtiden?
I et jobbmarked som stadig endrer seg snakkes det ofte om 21st century skills. Dette er en betegnelse på kompetanser og ferdigheter som arbeidslivet har definert som sentrale i et fremtidig arbeidsmarked preget av høy endringstakt, økt fokus på digitalisering og høy krav til omstillingskompetanse. Ferdighetene handler med andre ord om en persons evne til å gjennomføre og/eller tilpasse seg endringer, og er gjerne noe arbeidsgiver ser etter i rekrutteringsprosesser.
Mange av ferdighetene som du utvikler som student tilhører kategorien 21st Century Skills. Reflekter over hva som ligger i kompetanseordene og noter deg eksempler på situasjoner hvor du utviklet fremtidsrettet kompetanse.
Lærings- og innovasjonsferdigheter
- Kritisk tenkning - Stille spørsmål ved det eksisterende for å løse utfordringer
- Kreativ tenkning - Tenke annerledes, være nyskapende
- Samarbeid - Løse komplekse oppgaver sammen med andre
- Kommunikasjon - Formulere seg godt både skriftlig og muntlig
Digitale ferdigheter
- Informasjonshåndtering - Skille fakta og fiksjon, håndtere store mengder informasjon
- Medieferdigheter - Forstå hvordan ulike medieplattformer fungerer, for å bruke dem effektivt
- Teknologiferdigheter - Forstå og bruke relevant teknologi/digitale verktøy
Personlig og profesjonell kompetanse
- Fleksibilitet - Avvike fra opprinnelig plan og tilpasse seg endringer
- Ledelse - Vise retning, organisere, og motivere team til å nå mål
- Initiativ - Planlegge, velge, og iverksette
- Produktivitet - Selvledelse, være effektiv selv med mange distraksjoner
- Sosiale ferdigheter - Møte andre og knytte nettverk for gjensidig nytte
Har du lyst å lære mer om hva fremtidens arbeidsliv kommer til å være opptatt av? Da anbefaler vi deg å se fire korte filmer om dette.
Andre erfaringer som bygger kompetanse
Erfaring du opparbeider deg ved siden av studiet, kan komme godt med når du søker jobb og konkurrerer mot en rekke andre jobbsøkere. Da kan du vise til mer enn “bare” studierelevant kompetanse. Her er noen eksempler på kompetanse som du kan utvikle ved å engasjere deg i aktiviteter utover studiene:
Sommerjobb eller deltidsjobb
Mange studenter tenker at jobberfaringen de har ikke er relevant for videre karriere. Dette er feil å tenke. I absolutt alle jobber får du erfaring som du kan ta med deg videre i arbeidslivet, for eksempel kunnskap om arbeidslivet, hvordan du håndterer stress, hvordan du er som kollega og i samarbeid med andre. Bruk tid til å å reflektere over hvordan erfaringene du opparbeider deg er overførbar til din neste jobb.
Engasjement i linje- og studentforeninger
I linje- og studentforeninger er du en del av et større miljø der du blir kjent med mange andre studenter og jobber sammen for å nå felles mål. Her får du erfaring med hvordan det er å drive en organisasjon der medlemmene har ulike roller og arbeidsoppgaver. Typiske arbeidsoppgaver kan være å lede et styre, sette opp budsjett, lage innhold til sosiale medier eller planlegge aktiviteter. I tillegg vil du utvide ditt sosiale nettverk og utvikle tverrfaglig kompetanse ved at du blir kjent med studenter på tvers av studier. En oversikt over foreningslivet finner du på SiA sine hjemmesider.
Jobbe som frivillig
Det å jobbe med frivillig arbeid forteller mye om hvem du er som person, dine verdier og din motivasjon for å arbeide og hjelpe andre. Dersom du med stolthet kan fortelle om jobben du har gjort, vil arbeidsgiver tenke at du er samfunnsengasjert og har tid til andre enn deg selv. Erfaringene du får kan brukes som eksempler for å vise arbeidsgiveren din relevant kompetanse. I tillegg til å utvide nettverket ditt, får du for eksempel erfaring om hvordan det er å jobbe med mange ulike mennesker, skape resultater med begrenset midler og koordinere ulike arbeidsoppgaver.
Utveksling
Mange som drar på utveksling opplever at de går ut av komfortsonen sin. Det kan oppleves utfordrende å bryte opp med studentmiljøet og oppsøke det ukjente. Slike utfordringer vil gjøre at du utvikler deg mye på personlig plan i tillegg til læringsutbyttet du får av utdanningen. Mange som har vært på utveksling kan vise til at de har utviklet verdifull kompetanse som de tar med seg videre i livet. Eksempler på dette er at de blir selvstendige og eventyrlystne, at de utvikler nysgjerrighet til andre kulturer og får internasjonal forståelse på ulike problemstillinger. I løpet av utvekslingsoppholdet vil du også utvikle dine språkferdigheter og bli kjent med andre læringsmetoder og vurderingsformer enn du har hatt før. Dette kan være svært relevant for arbeidslivet.
Interesser
De aller fleste har en hobby eller interesse de liker ekstra godt å holde på med. Tro det eller ei så kan også dette gi erfaringer som arbeidslivet leter etter. Det kan enten være å redigere filmer, poste innlegg på sosiale medier, lagidrett, være sammen med venner eller gaming. Fritidsinteresser kan gi deg ferdigheter og erfaringer som kan hjelpe deg i arbeidshverdagen og utføringen av arbeidsoppgavene dine.
For en enda mer utfyllende liste kan du sjekke ut artikkelen vår om hvilke erfaringer du kan opparbeide deg ved siden av studiene.
Personlig kompetanse - kjenner du deg selv?
Verdier, moral og holdninger
Personlige egenskaper handler om deg som menneske og blir lagt stor vekt på ved rekruttering. Dine verdier, moral og holdninger sier mye om deg som person. Dine personlige egenskaper definerer kjernen i hvem du er og fremstår som en helt naturlig del av din personlighet. Kanskje er det derfor det kan være vanskelig å reflektere over denne delen av kompetansen? Vi kaller gjerne denne kompetansen for den skjulte eller tause kompetansen, nettopp fordi den kan være vanskelig å få øye på.
Viktig for arbeidsgiver
Når du er nysgjerrig på «hvem du er» og jobber med å bli bedre kjent med deg selv vil du stille sterkere i en jobbsøkerprosess. Arbeidsgiver ønsker nemlig å bli kjent med deg som et helt menneske. Det handler om selvrefleksjon og selvinnsikt. Kjenner du dine sterke og svake sider? Vi trenger alle typer mennesker på en arbeidsplass, og for arbeidsgiveren er det viktig at du skal passe inn i et team og arbeidsmiljø. Arbeidsgiver ønsker å bli kjent med dine gode egenskaper og forstå hvordan de kan tilrettelegge for det du trenger hjelp til.
Dine egenskaper, eksempelvis evne til å omgås andre mennesker, vil være viktig i konkurransen om jobber der teamarbeid står sentralt. Et annet eksempel er hvilken holdning du har til endringer. Blir du ofte negativt innstilt eller går du inn for å finne gode løsninger? Arbeidsgiver er opptatt av at du viser selvinnsikt og at du evner å reflektere over dine egenskaper.
Din personlighet er i utvikling
Siden personligheten er i utvikling gjennom studietiden, kan det være interessant å reflektere over hvordan studietiden har vært med på å forme deg. Hvem var du før du begynte å studere og hvem er du nå? Hvilke tilbakemeldinger har du fått av studenter som kjenner deg godt? Hvordan har du vist at du håndterer stress og ubehagelige situasjoner? Du har garantert møtt mange utfordringer gjennom studietiden som kan fortelle mye om hvem du er som person. Vi opplever alle ubehagelige episoder eller perioder. Hvordan har du håndtert dette?
Øvelse: Bli kjent med deg selv ved hjelp av personlighetstester
For å bli enda bedre kjent med dine personlige egenskaper kan det være nyttig å ta en personlighetstest. Slike tester kan gi innsikt i hvordan du tenker og gir deg hjelp i å reflektere over kompetansen din.
16personalities (https://www.16personalities.com/) er en av mange tester du kan ta. Før du gjennomfører en personlighetstest er det viktig at du reflekterer over om dette er noe du har overskudd til, og om du tenker at det faktisk er nyttig å ta testen. Etter gjennomført test er det også viktig at du har et kritisk blikk på resultatet du får og hvordan du tolker det. Testene er ikke ufeilbarlige, og du skal ikke lese resultatene bokstavelig. La heller resultatene være en kilde til selvrefleksjon. Du er mye mer enn resultatet testen gir deg.
Det som kan være nyttig er at du bruker resultatet fra personlighetstesten til å bli bedre kjent med deg selv og å får et utenfra-perspektiv på dine personlige egenskaper.
Ta testen som en del av din kompetansekartlegging og gjør det gjerne sammen med en venn, slik at dere kan diskutere resultatene etterpå.
Vet du hva som motiverer deg?
Motivasjonen er situasjonsbetinget
Motivasjonen er også en viktig del av din kompetanse, og noe arbeidsgiver legger stor vekt på når du skal søke jobb. Den vil imidlertid ikke være en konstant del av din kompetanse, men variere og endre seg avhengig av situasjonen du befinner deg i eller jobben du søker på.
Synes du det er vanskelig å formidle motivasjon på en overbevisende måte når du søker en stilling? Da er du ikke alene.
Mangel på motivasjon
Veldig mange studenter kjenner ikke på et stort engasjement for noe spesielt, og det kan virker fremmed å skulle sette ord på hvorfor du vil ha en jobb som du ikke vet mye om. Tenk at motivasjon også kan handle om hva som inspirerer deg eller som du er nysgjerrig på å lære mer om. Det handler ikke bare om arbeidsoppgaver, men kan handle om samfunnsoppdraget bedriften har, arbeidsform i stillingen, private forhold eller ting du har hørt om virksomheten. De som får best fram motivasjonen i en jobbsøknad, er de som er personlige og konkrete, ikke diffuse og generelle.
Konkret og personlig
Når du skriver jobbsøknad og reflekterer over kompetansen din, vil du trolig oppdage hva du har gjort som har motivert deg, både personlig og faglig. Hvilken type arbeid har vært meningsfylt og hvilke arbeidsoppgaver har gitt deg lærings- og arbeidslyst? Beskriv hva som tiltrekker deg ved jobben og bedriften du søker, og hva du håper å bidra med.
En troverdig og god jobbsøker kjennetegnes gjerne ved at motivasjonen er konkret og personlig. Eksempelets makt er stor, og du kan trekke frem situasjoner hvor du har handlet på bakgrunn av motivasjon eller engasjement. Se øvelsen under for mer konkrete tips.
Øvelse: Hva motiverer deg?
Å reflektere over hva du motiveres av kan gjøre det lettere for deg å formidle dette i en jobbsøkerprosess. Her har du noen spørsmål som kan være til hjelp i refleksjonen:
- Hvorfor valgte du studiet ditt? Hva var det som interesserte deg og fikk deg engasjert?
- Hva vil du si er dine styrker og ferdigheter basert på utdannelsen din?
- Hva er viktig for deg
- i privatlivet?
- på jobb?
- i studiet?
- Hva er du nysgjerrig på og har lyst til å lære mer om?
- Når er du i flytsonen, det vil si at du har en arbeidsoppgave som du trives med og som gjør at du glemmer tid og sted?
- Prøv å tenke på hva som har engasjert deg og gitt deg energi i tidligere jobber eller prosjekter. Var det samarbeid med kolleger, kreative utfordringer, mulighet for å påvirke endring og forbedring, eller kanskje noe helt annet?
- Gjør research på ulike bedrifter og stillinger som kan være aktuelle for deg. Les om hva bedriftene driver med og hva som kjennetegner stillingene, og prøv å tenke over om dette virker spennende og motiverende for deg.
- Snakk med folk du kjenner som jobber innenfor feltet du er interessert i, eller som har erfaring med jobbsøking og karrierevalg. De kan gi deg verdifulle innspill og perspektiver.
Noen tips og triks
Ikke gjort over natten
Det å bli bevisst på egen kompetanse kan være en utfordrende oppgave. Kartleggingen er ikke gjort over natten, men er en prosess som går over lengre tid, og noe man kanskje aldri blir helt ferdig med heller. Selvrefleksjon er nøkkelen i analysearbeidet, og refleksjonen kan oppstå i mange ulike settinger. Dette er viktig å ha i mente når du starter en slik prosess.
Skjer hele tiden
Kompetansekartlegging pågår gjerne bevisst og ubevisst. Det kan være nyttig å ha et notat på mobilen som du kan ta frem når du plutselig kommer på noe som beskriver kompetansen din. Kanskje du er på vei til et møte i foreningen du har engasjert deg i, og får en ide på hvordan du kan formulere en ferdighet du har opparbeidet deg i dette vervet. Eller kanskje du på bussen plutselig innser hva en konkret arbeidsoppgave fra studiet har gitt deg av relevante kompetanse for fremtidig arbeidsgiver?
Et eksempel:
Du har engasjert deg frivillig som leksehjelp for barne- og ungdomsskoleelever (eller læringsassistent i et emne på universitetsnivå). Du innser at du har opparbeidet deg kompetanse innen formidlingsferdigheter og pedagogiske ferdigheter, og at du er en tålmodig person som klarer å tilpasse deg individuelle behov.
Start tidlig
Det er veldig lurt å starte tidlig med å kartlegge din kompetanse. Hvis du starter tidlig kan du gjennom studietiden opparbeide deg en klarere bevissthet over hva din kompetanse består av. Du kan notere ned ting underveis i studieløpet, slik som etter forelesninger, gjennom arbeid med oppgaver og prosjekter og så videre. Her er det viktig at du bruker litt tid på å evaluere arbeidet ditt, og reflekterer over hvordan du har samarbeidet med andre, hvordan du har forholdt deg til tidsfrister og hvordan du har taklet ulike typer arbeid. Hvilken tilbakemelding får du av studievennene dine? Hvor ligger ditt forbedringspotensiale? Gjennom studietiden kan du bli bevisst på hva du bør trene på. Hvilke ting får du skryt for? Ta til deg positive tilbakemeldinger og noter deg disse også.
Gjennom studiet vil du også trene og utvikle forskjellige ferdigheter. Da er det lurt om du noterer deg disse, for eksempel for hvert semester. Når du har avsluttet et emne kan det være en god øvelse å se på emnebeskrivelsen og reflektere rundt læringsmålene. Hva har du lært, og hvilke ferdigheter har du utviklet? Disse tingene kan være vanskelig å huske når det har gått litt tid. Derfor er det lurt å notere seg eksempler som er med og belyser din kompetanse.
Oppdater CV-en din
Sørg for å ha en god basis-CV som følger deg gjennom studiet. Denne bør du oppdatere etter hvert som du kommer på kompetanseområder som du ønsker å belyse. Trenger du tips til å skrive CV, kan du ta en titt på artikkelen vår.
Test ut AI
Verktøy for kompetansekartlegging
Karriereveiledning.no har laget et AI-verktøy som gir forslag til hvordan du kan beskrive kompetansen din. Ved å lime inn utdanningen og erfaringen fra CV-en din, får du opp forslag på kompetanser som du kan bruke inn når du skal søke jobb.
Vær obs på at forslagene lages ved hjelp av ChatGPT og du må derfor være kritisk til resultatet. Det kan inneholde feil. Bli først og fremst inspirert. Det er viktig at du kjenner deg igjen i forslagene som verktøyet gir deg og kan stå inne for det.
Prøv ut verktøyet "Beskriv hva du kan" på Karriereveiledning.no
Verktøy for å undersøke jobbmuligheter
Karriereveiledning.no har også laget et verktøy hvor ChatGPT brukes til å foreslå jobbmuligheter. Her kan du skrive inn din utdanning og jobberfaring, og få opp forslag til ulike jobber som du kan utforske nærmere.
Vær oppmerksom på at forslagene kan inneholde feil. Det kan komme forslag som krever mer utdanning enn du har. For å få opp flere jobbforslag kan du leke deg med å trykke på knappen "Lag forslag" flere ganger.
Prøv ut verktøyet "forslag til jobber" på Karriereveiledning.no
Flere øvelser
Gjennom denne artikkelen har vi gitt deg flere øvelser, som vi håper du opplever som nyttige i din jakt på kompetanse. Her har vi samlet noen flere konkrete øvelser som kan hjelpe deg å komme i gang med å bli bevisst din egen kompetanse.
Øvelse 1: Jakt på din skjulte kompetanse
Tenk på 2-3 ting som har betydd noe for deg og som kan fortelle noe om hvem du er og hvilke valg du har gjort. Du kan ta utgangspunkt i studier, praksis, jobb, verv, hobby/interesser, familie og venner, bosituasjon, reiser, prestasjoner, livserfaringer.
Nå skal du reflektere over:
- Hva gjorde jeg?
- Hvorfor gjorde jeg det?
- Hva fikk jeg ut av det?
Forsøk å beskriv de 2-3 situasjonene grundig som om du skulle gitt en fremmed en god forståelse av hva du gjorde, hvorfor du gjorde det og hva du fikk ut av valget du tok.
Les over det du nettopp har skrevet, og tenk så over disse spørsmålene:
- Hvilke kompetanser og potensialer kommer frem?
- Hvordan ville du solgt inn deg selv til en arbeidsgiver, basert på erfaringene du sitter igjen med fra disse situasjonene?
- Hva kan du bidra med?
Øvelse 2: Når oppleves du på ditt beste?
Det kan være vanskelig å se seg selv utenfra. I jakten på ditt eget potensiale og hvilken (kanskje ukjente) kompetanse du sitter på, kan det være hjelpsomt å bruke nettverket sitt. Be om en tilbakemelding fra de som kjenner deg i ulike situasjoner, for eksempel venner, familie, studievenner eller kolleger.
Dette er et eksempel på en tekst du kan sende ut på mail:
"I forbindelse med at studiene går mot slutten og jeg snart blir jobbsøker, har jeg fått veiledning av UiA Karriere. I den sammenheng forstår jeg hvor viktig det er å kjenne sin kompetanse når jeg skal begynne å søke jobb. Det er ikke så lett å se seg selv utenfra, så jeg sender denne mailen fordi jeg håper noen av de som kjenner meg godt, kan hjelpe meg med å se hva jeg er god på.
Jeg er bedt om å samle korte historier om meg selv fra ulike personer i mitt liv, og hadde satt stor pris på om du har mulighet til å bidra med tre historier om meg. Basert på din erfaring med meg ønsker jeg at du plukker ut tre hendelser som etter din vurdering forteller noe om hvem jeg er når jeg viser meg fra min beste side.
De som har gjennomført denne øvelsen tidligere sier de har hatt mest nytte av historier som får frem overraskende sider, eller noe utenom det som er forventet. Forhåpentligvis vil dine historier hjelpe meg å få øye på sider ved meg som kanskje både kan være uventet og noe jeg tidligere ikke har reflektert over. Kall det gjerne mine «positive blindsoner».
Jeg er ikke på jakt etter generelle karakteristikker, skryt eller superlativer. Historiene bør handle om konkrete hendelser, noe som har skjedd. Historiene må gjerne være korte, noen setninger kan holde.
Fint om du kan fremstille disse historiene skriftlig og sende meg det på mail. Har du mulighet til å gjøre det innen neste onsdag?"
Har du spørsmål eller innspill til artikkelen? Send en mail til karriere@uia.no