Innhaldsliste

Emnet er knytt til følgjande studieprogram

  • Lektorutdanning for trinn 8-13, 5-årig masterutdanning
  • Nordisk språk og litteratur, masterprogram

Undervisningsspråk

Norsk eller eit anna skandinavisk språk

Læringsutbytte

Etter fullført emne skal studenten

Kunnskap

  • ha avansert kunnskap om kva som kjenneteiknar songlyrikk, til liks med og til forskjell frå skriftlyrikk
  • ha inngåande kunnskap om ulike songlyriske sjangrar, i fortid og notid
  • ha inngåande kunnskap om et utval songlyrikarar frå Norden

Ferdigheiter

  • kunne analysere og vurdere songlyriske uttrykk
  • kunne arbeide sjølvstendig med teoriar om og metodiske tilnærmingar til songlyrikken

Generell kompetanse

  • kunne bruke sine kunnskapar og ferdigheiter i møte med relevante faglege utfordringar og med endringsprosessar i samfunnet
  • kunne kommunisere om songlyriske problemstillingar både med spesialistar og til allmenta

Innhald

Lyrikk er den mest utbreidde forma for litteratur, og ikkje, som nokre trur, ein «smal» sjanger. Det skuldast ikkje minst songlyrikken, som er den eldste og mest populære av dei lyriske formane. Songlyrikk er øyrets poesi. Sjølve omgrepet lyrikk kjem av lyra, strengeinstrumentet som blei brukt til å akkompagnere poesien i det antikke Hellas. Songlyrikken skil seg frå skriftlyrikken på fleire vis, både når det gjeld historisk utvikling, sjangrar, funksjonar og mediale tilhøve. Medan skriftlyrikken har vore avhengig av medium som pergament og papir, er songlyrikken sitt uttrykksmedium den menneskelege stemmen, som er uløyseleg knytt til kroppen. Den syngande stemmen lader orda med ny meining og skapar vibrasjonar i lyttarens sinn og kropp. Det gjer òg musikken. Samstundes har den munnlege poesien alltid vore påverka av den skriftlege, og omvendt. I dag er songen mest overalt: Viser, pop, rock og rap infiltrerer kvardagen vår. Men også lyttaren er ein songar. I tillegg til artisttradisjonen finst det ein levande fellessongtradisjon som rommar alt frå salmesong til arbeidarsong og tribunesong.

I dette emnet skal vi utforske desse tradisjonane. Kva skil songlyrikken frå skriftlyrikken? Kva for sjangrar finst det? Kva skjer med orda når dei vert sunge, og korleis vert songen brukt i kampen for anerkjenning og verdiar? Vi les teoriar om songlyrikk og studerer songpoetar frå Noreg, Sverige, Danmark og Sápmi. Metodisk kombinerer vi nærlesing og nærlytting.

Undervisnings- og læringsformer

Førelesingar med studentframlegg og diskusjon av fagstoff. Vi øver oss på å analysere songlyriske uttrykk, og vurderer det didaktiske potensialet for lyrikken i vidaregåande skule. Studentane bytar på å leggje fram tolkingsutkast og presentasjonar av pensumtekstar. Emnet har eit forventa arbeidsomfang på 400 timar.

Vilkår for å gå opp til eksamen

Godkjent munnleg framlegg. Meir informasjon om framlegget kjem i Canvas.

Eksamen

To dagars individuell skriftleg heimeeksamen. Valfri målform. Gradert karakter.

Studentevaluering

Emneansvarlig fastset i samråd med studenttillitsvalt evalueringsform og om emnet skal ha midtvegs- eller sluttevaluering i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.1.

Vert tilbydd som enkeltemne

Ja, med atterhald om ledig kapasitet.

Opptakskrav om tilbydd som enkeltemne

Som for masterprogrammet i Nordisk språk og litteratur.

Reduksjon i studiepoeng

Innhaldet i dette emnet blir dekt heilt eller delvis av anna emne. Blir tatt eitt av desse emna i tillegg, blir studiepoenga reduserte som følgje:

Emne Studiepoengreduksjon
NOU429 – Sanglyrikk: Ørets poesi - for utenlandske studenter. 15
Sist henta frå FS (Felles studentsystem) 15. okt. 2026 17:03:36