JUR209 Helserett (Vår 2026)

Etter å ha fullført dette emnet skal studenten:

• Kunne identifisere rettsspørsmål knyttet til organisering og regulering av helsehjelp, retten til helsehjelp, forsvarlighet, selvbestemmelse, taushetsplikt, klage, andre sentrale pasient- og brukerrettigheter, smittevern, tvangsbruk og integritetsvern, diskrimineringsvern og andre sentrale internasjonale menneskerettigheter med betydning for retten til helse.
• Kunne formulere helse- og omsorgsrettslige spørsmål knyttet til organisering og regulering av helsehjelp, retten til helsehjelp, forsvarlighet, selvbestemmelse, taushetsplikt, klage, andre sentrale pasient- og brukerrettigheter, smittevern, tvangsbruk og integritetsvern, diskrimineringsvern og andre sentrale internasjonale menneskerettigheter med betydning for retten til helse på en presis og problematiserende måte.
• Kunne identifisere og systematisere helse- og omsorgsrettslige spørsmål knyttet til organisering og regulering av helsehjelp, retten til helsehjelp, forsvarlighet, selvbestemmelse, taushetsplikt, klage, andre sentrale pasient- og brukerrettigheter, smittevern, tvangsbruk og integritetsvern, diskrimineringsvern og andre sentrale internasjonale menneskerettigheter med betydning for retten til helse basert på relevante rettskildefaktorer.
• Kunne anvende anerkjent faglig metode til å drøfte og resonnere seg frem til et faglig forsvarlig standpunkt i helse- og omsorgsrettslige spørsmål innenfor temaene regulering av helsehjelp, retten til helsehjelp, forsvarlighet, selvbestemmelse, taushetsplikt, klage, andre sentrale pasient- og brukerrettigheter, smittevern, tvangsbruk og integritetsvern, diskrimineringsvern og andre sentrale internasjonale menneskerettigheter med betydning for retten til helse.
• Kunne se sammenhengen mellom reglene og foreta en kritisk vurdering av rettstilstanden innenfor de problemstillinger som tas opp i emnet.
• Kunne reflektere over etiske problemstillinger innen helse- og omsorgsretten og se sammenhengen mellom sentrale rettsregler og etiske prinsipper.

Emnet handler om rettsreglene som regulerer retten til helsehjelp, pasienters og brukeres rettigheter, rettsreglene knyttet til organisering av helsetjenesten, rettsreglene knyttet til helsehjelp ved livets slutt, helsepersonells taushetsplikt og forsvarlighetskravet på individ- og systemnivå. Videre omhandler emnet rettsreglene om smittevern, problemstillinger knyttet til bruk av ny teknologi, integritetsvern og bruk av tvang, samt en gjennomgang av menneskerettigheter med betydning for pasienters rett til og organisering av helse- og omsorgstjenestene. I tillegg handler emnet om sentrale prinsipper i skjæringsfeltet mellom juss og medisinsk etikk.

Forholdet til FNs bærekraftmål

Kunnskap om befolkningens rettigheter knyttet til helsehjelp både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv er essensielt for å kunne nå FNs bærekraftmål nr. 3 som er god helse og livskvalitet, da slik kunnskap bidrar til å sikre grunnleggende helsetjenester. Ved å bidra til å sikre mennesker god helse og livskvalitet så bedres også muligheten for å utrydde fattigdom som er FNs bærekraftmål nr. 1, og sult som er FNs bærekraftmål nr. 2. Helse og ernæring er tett bundet sammen, og det er uttalt at for å utrydde alle former for fattigdom i verden må land derfor investere i viktige sosiale tjenester, og gi like muligheter til alle sine borgere. Kunnskap om tjenestene, og statens forpliktelser til å etablere sosiale tjenester, er således er viktig bidrag for måloppnåelse. Bedre helse til alle bidrar til å skape mindre ulikhet som er FNs bærekraftmål nr. 10. Ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer er sentralt for å nå FNs bærekraftmål nr. 16 om fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Kunnskap om befolkningens rettigheter knyttet til helsehjelp er sentralt både for å sikre utvikling av velfungerende helseinstitusjoner, men også for å sikre et velfungerende rettsvesen hvor rettighetene kan prøves og sikres.