Innholdsfortegnelse

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Undervisningsspråk

Norsk

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført emne skal studenten:

  • kjenne til hovedpunkter i mat- og helsefagets historie
  • kjenne til innholdet i gjeldende styringsdokumenter som regulerer læringsarbeidet i mat og helse i grunnskolen
  • ha kunnskap om ulike didaktiske planleggingsmodeller som kan anvendes i undervisningen
  • kjenne til de nasjonale kostanbefalingene og sentrale trekk ved utviklingen i norsk kosthold.
  • ha kunnskap om grunnleggende ernæring og sammenhengen mellom mat og helse
  • ha kunnskap om de viktigste kostholdsutfordringene blant barn og unge, og hvordan skolen kan tilrettelegge for helsefremmende kosthold
  • ha kunnskap om ulike matvaregrupper, bearbeiding av mat, merkekrav og ulike frivillige merkeordninger for mat
  • ha kunnskap om grunnleggende kjøkkenhygiene, trygg mat og hvordan dette kan sikres i den praktiske undervisningen
  • ha kunnskap om mat og måltid i et sosialt og kulturelt perspektiv
  • kjenne til prinsipper for bærekraftig og etisk matforbruk

Ferdigheter

Etter fullført emne skal studenten:

  • kunne planlegge og lage trygg og innbydende mat i tråd med de nasjonale kostanbefalingene
  • kunne anvende grunnleggende metoder og teknikker i praktisk matlaging
  • kunne legge til rette for varierte og mangfoldige smaksopplevelser og bruke elevgruppen som ressurs
  • kunne iverksette tiltak for å redusere matsvinn
  • kunne lage mat med fokus på helse, kulturelt mangfold og bærekraftig forbruk
  • kunne redegjøre for næringsstoffer i mat, vurdere matens ernæringsmessige kvalitet og sette dette i sammenheng med betydning for helsen
  • kunne lede læringsarbeidet i mat og helse gjennom differensierte og varierte undervisningsmetoder og grunngi faglige og didaktiske valg
  • kunne vurdere elevenes kompetanse, og begrunne vurderingene med tanke på videre læring
  • Kunne planlegge og gjennomføre begynneropplæring i mat og helse
  • kunne finne fram til, anvende og kritisk vurdere digitale verktøy, medier, kostholdsinformasjon og undervisningsmateriell opp mot gjeldene nasjonale kostanbefalinger med relevans for faget mat og helse

Generell kompetanse

Etter fullført emne skal studenten:

  • kunne reflektere over faktorer som fremmer matdannelse
  • kunne se faget mat og helse i et samfunnsmessig perspektiv og forstå hvordan faget kan bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse
  • kunne forstå og utvikle sin egen profesjonalitet som lærer i mat og helse
  • kunne reflektere over, forstå og anvende ny mat - og helsefaglig kunnskap
  • kunne reflektere over fagetiske og profesjonsetiske problemstillinger
  • kunne anvende faget mat og helse som en lærings og danningsarena
  • kunne kommunisere med elever, foresatte og kolleger om mat og helse
  • kunne gi og ta imot konstruktive tilbakemeldinger på praktisk og teoretisk arbeid og undervisning

Innhold

Emnet dekker mat og helse 1 i grunnskolelærerutdanningen 1-7. I emnet inngår praktiske ferdigheter i matlaging, grunnleggende ernæring, helsefremmende kosthold, matvarekunnskap, matdannelse, måltidets plass i skolen og prinsipper for bærekraftig og etisk matforbruk. Koblingen mellom teori og praktisk kunnskap vektlegges i dette emnet. Studentene skal opparbeide seg didaktisk kompetanse i planlegging av undervisning i mat- og helse. Undervisning og arbeidskrav er i tråd med kompetansemålene i mat og helse etter 4. og 7. årstrinn.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen består av praktisk matlaging, praktiske øvelser, gruppearbeid, fellesforelesninger og ekskursjon. Arbeid med faget vil bli knyttet opp mot praksis i grunnskolen for trinn 1-7. Studentene vil benytte relevante digitale verktøy og nettsider.

Arbeidsomfang i emnet er beregnet til ca. 800 timer. Det kreves 100 prosent fremmøte til den praktiske undervisningen. Det kreves minimum 70 prosent fremmøte til øvrig undervisning.

Det inngår 10 dager praksis for grunnskolelærerstudenter. Enkeltemnestudenter skal utføre et didaktisk arbeid av tilsvarende omfang som må være bestått.

Vilkår for å gå opp til eksamen

Grunnskolelærerstudenter må ha:

  • bestått praksis
  • godkjent arbeidskrav beskrevet i semesterplan
  • godkjent fremmøte til obligatorisk undervisning (inkludert fellessamlinger)

Enkeltemnestudenter må ha:

  • godkjent didaktisk arbeid av tilsvarende omfang som praksis
  • godkjent arbeidskrav beskrevet i semesterplanen
  • godkjent fremmøte til obligatorisk undervisning

Eksamen

Eksamen er todelt, og det gis en samlet gradert karakter.

Del 1: Studentene leverer inn flere ulike individuelle/ gruppe arbeider gjennom semesteret som samles i en mappe som vurderes som en helhet i slutten av semesteret. Teller 60%.

Del 2: Praktisk individuell skoleeksamen på kjøkken. Teller 40%.

Studentevaluering

Emneansvarlig fastsetter i samråd med studenttillitsvalgt evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.1. Informasjon om evalueringsform for emnet publiseres i Canvas.

Tilbys som enkeltemne

Ja, med forbehold om ledig kapasitet.

Opptakskrav hvis tilbudt som enkeltemne

Opptakskrav for enkeltemnestudenter er fullført lærerutdanning rettet mot grunnskolen/ videregående opplæring.

Annen informasjon

I emnet inngår praktisk matlaging. Råvarene anses som læremidler, jf. Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høyskoler § 3-3 (1). Det kreves derfor kostpenger av studentene som deltar i undervisningen. Det vil bli gitt informasjon om beløp og betalingsordning ved oppstart av undervisningen.
Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 15. okt. 2026 11:06:36