NOU220 Skriftteknologi fra runer til chatboter - for utenlandske studenter (Høst 2026)

Etter fullført emne skal studenten:

Kunnskaper

• ha bred kunnskap om sentrale aspekt ved skriftspråk som teknologi og sosiokulturell og kunstnerisk praksis i et humanistisk og historisk perspektiv
• ha innsikt i språk- og litteraturvitenskapelige teorier som belyser forholdet mellom materialitet, medier og sjangre, og som viser utviklingen av og kontinuiteten mellom fortidige og nåtidige skriftteknologier
• kunne se og forstå betydningen skriftteknologiske utviklinger har for tekst, tekstskaping, kommunikasjon og skriftkultur

Ferdigheter

• kunne analysere ulike tekstlige uttrykk ut fra et historisk perspektiv som ser tekster og litterære praksiser i lys av de materielle forutsetningene som muliggjorde dem
• kunne sammenligne påvirkningen som ulike skriftteknologier har og har hatt på litterær og språklig utvikling
• kunne reflektere rundt egne skrivepraksiser med utgangspunkt i teknologiske forandringer, litterære og kommunikative praksiser

Generell kompetanse

• ha innsikt i hvordan skriftteknologier gjennomsyrer sosiale, kunstneriske og kommunikative praksiser
• kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, begreper og problemstillinger, både skriftlig og muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kunne bidra med kritiske perspektiver på skriftteknologi, innovasjon og utvikling av gode praksiser på ulike arenaer

Skriftspråket har til alle tider utviklet seg som følge av nye materielle og teknologiske betingelser. Runer ble risset inn i stein, sagaer skrevet på pergament, lover trykket på papir, romaner tastet inn på skrivemaskiner og deretter forfattet i samarbeid med digitale grensesnitt. På denne måten er skriftspråket i seg selv en form for teknologisk utvikling, uadskillelig fra det materielle grunnlaget som gjør skriften mulig i bestemte historiske kontekster.

I dette emnet skal vi undersøke samspillet mellom skriving og teknologi fra et humanistisk perspektiv og følge utviklingen av tekst, tekstskaping, kommunikasjon og skriftkultur gjennom historien. Emnet omfatter også praktiske øvelser og utprøving av historiske skriftteknologier. Gjennom både teoretisk refleksjon og praktisk utforskning vil emnet gi innsikt i hvordan teknologiske endringer ikke bare påvirker hvordan vi skriver, men også hva det vil si å skrive.

Med ‘skriftteknologi’ menes måter å frambringe tekst på gjennom ulike materialer – det være seg på stein, tre, pergament, papir eller i digital form. I løpet av emnet vil vi foreta historiske og tematiske tilnærminger som legger vekt på tre sentrale dimensjoner ved skriftteknologien: sjanger, medier og materialitet. Disse begrepene er essensielle for å forstå hvordan materielle, kulturelle og historiske forhold gjør de tekstene vi omgir oss med, mulige, hva de kan kommunisere og hvordan de gjør det. I et slikt perspektiv utgjør ikke KI-drevne skrivemaskiner et brudd med tidligere skriftteknologier, men står i stedet i forlengelsen av disse gjennom en utvidelse og opptrapping av de analoge skriftmedienes virkemåter og rekkevidde.