KJ-115 Kjemi - grunnlag for biomedisinsk analyse (Høst 2026)

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan forklare grunnleggende atomteori, orbitalteori og periodesystemet og bruke dette til å angi elektronkonfigurasjoner for grunnstoffer og ioner
• kan beskrive sammenhenger mellom elektronstruktur, kjemiske egenskaper og bindinger for grunnstoffer og kjemiske forbindelser
• kan forklare den kjemiske oppbyggingen av molekyler, ioner og metaller ved hjelp av de viktigste kjemiske bindingstypene
• kan anvende regler for nomenklatur til å navngi uorganiske og organiske forbindelser
• kan gjøre rede for grunnleggende kjemiske bindingsteorier og bruke elektronegativitet til å avgjøre type binding
• kan sette opp Lewis-strukturer og regne ut formell ladning til atomene
• kan sette opp og balansere oksidasjon og reduksjonsreaksjoner, samt gjøre bruk av spenningsrekka.
• kan forklare stoffers reaktivitet på bakgrunn av termodynamiske og kinetiske prinsipper
• skal kunne vise kjennskap til noen viktige hovedtyper av kjemiske reaksjoner og sette opp reaksjonslikninger på bakgrunn av dette
• kan anvende mol og molregning til å beregne masse, stoffmengde og konsentrasjon i kjemiske reaksjoner og løsninger (støkiometri)
• kan gjøre beregninger ved å bruke ulike gasslover
• har kjennskap til kjernereaksjoner, radioaktive isotoper, radioaktiv stråling, kunne beregne halveringstid og ha kjennskap til biologisk effekt av radioaktiv stråling
• kan gjøre rede for stoffklassene innenfor organisk kjemi, nomenklatur, og forklare hvordan de ulike stoffene reagerer
• kan skrive reaksjonslikninger og reaksjonsmekanisme for sentrale reaksjonstyper i organisk kjemi
• kan gjøre rede for ulike typer isomeri i organisk kjemi
• kan forklare de kjemiske og fysiske prinsippene som ligger til grunn for sentrale kjemiske analysemetoder

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre om fra en måleenhet til en annen i sammenheng med blant annet masse, volum, temperatur, tetthet, mol og konsentrasjon
• kan sette navn på molekyler og ioniske forbindelser, både i organisk og uorganisk kjemi
• kan gjennomføre støkiometriske beregninger i forbindelse med ulike typer kjemiske reaksjoner
• kan utføre beregninger for kjemiske likevekter, samt anvende Le Chateliers prinsipp
• kan utføre beregninger ved titrering, pH og finne bufferkapasitet
• kan gjøre nødvendige beregninger for å lage løsninger med ønsket konsentrasjon
• har grunnleggende ferdigheter i praktisk laboratoriearbeid og i å dokumentere resultater i enkle rapporter
• kan håndtere kjemikalier forskriftsmessig og benytte sikkerhetsdatablad

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere sammenhengen mellom grunnleggende kjemi og biomedisinske analysemetoder
• viser innsikt i sikkerhetsrutiner og håndterer kjemikalier på en forsvarlig måte
• kan formidle sentralt fagstoff skriftlig på norsk
• kan reflektere over egen faglig utøvelse, tilegne seg ny kunnskap og søke og ta imot veiledning

Emnet har hovedvekt på grunnleggende kunnskap i kjemi og skal danne et grunnlag for forståelse av kjemiske analyseprinsipper innen bioingeniørfag. I emnet inngår blant annet grunnleggende atomteori, periodesystemet, oppbygning av molekyler og ioneforbindelser, reaksjonslikninger, mol og støkiometriske beregninger, konsentrasjon av kjemiske løsninger, redoksreaksjoner, kjernekjemi, syrer, baser og buffere, energi i kjemiske reaksjoner, kjemisk likevekt, grunnleggende organisk kjemi, organiske stoffgrupper, nomenklatur i organisk kjemi, stereokjemi, noen organiske reaksjonstyper og reaksjonsmekanismer.

Kunnskap om kjemi gir et viktig grunnlag for å forstå fagområder som fysiologi, biokjemi, cellebiologi og molekylærbiologi senere i studiet.

Arbeids- og undervisningsformene omfatter forelesninger, seminarer med oppgavejobbing, gruppearbeid og praktisk laboratoriearbeid. Digitale læringsressurser benyttes i emnet i form av videoer og øvingsoppgaver. Digitale læringsressurser benyttes også i forbindelse med laboratorieøvingene.

Forventet arbeidsbelastning for gjennomsnittsstudenten er 27 timer pr studiepoeng.