IKT225 Videregående mikrokontrollere (Høst 2026)
- Studiepoeng:
- 7.5
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for teknologi og realfag
- Emneansvarlig:
- Christian Auby
- Undervisningssemester:
- Høst
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Innholdsfortegnelse
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Undervisningsspråk
Anbefalte forkunnskaper
- IKT103-G Videregående softwareutvikling eller tilsvarende
- IKT104-G Mikrokontrollere eller tilsvarende
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studenten:
- ha forståelse for arkitektur og virkemåte i operativsystemer for mikrokontrollere, derunder prinsipper knyttet til sanntidsoperativsystemer, som tråder, køer, synkroniseringsmekanismer og avbruddshåndtering
- ha kunnskap om struktur og design av enhetsdrivere, og samspillet mellom maskinvare, periferi og operativsystem
- ha forståelse for mekanismer og sikkerhetsprinsipper knyttet programvareoppdateringer, versjonshåndtering, oppstart og kommunikasjon
- ha forståelse for arkitektur og prinsipper for overordnet enhetshåndtering, som telemetri, konfigurasjonsstyring, fjernadministrasjon og livssyklushåndtering
- ha forståelse for skalerbarhet, pålitelighet og sikkerhet i nettverkstilknyttede mikrokontroller-systemer
- kunne designe og implementere applikasjoner på mikrokontrollerplattformer ved bruk av et sanntidsoperativsystem og hensiktsmessige arkitekturprinsipper
- kunne utvikle, teste og feilsøke enhetsdrivere for grensesnitt og sensorer
- kunne implementere sikre og robuste oppdateringsmekanismer
- kunne integrere mikrokontroller-baserte enheter i en større infrastruktur
- kunne analysere og håndtere ytelses-, ressurs- og sikkerhetsutfordringer i komplekse innebygde systemer
- kunne bruke AI for generering av støtteverktøy
Innhold
Dette emnet gir kompetanse i moderne innebygde systemer med vekt på systemprogramvare, operativsystemer og drift av distribuerte enheter. Studentene lærer å utvikle, integrere og drifte komplekse mikrokontroller-baserte løsninger som benyttes i industriell sammenheng.
Emnet kombinerer teoretiske konsepter med praktisk gjennomføring. Studentene får kunnskap og praktisk erfaring innenfor emner som arkitektur, sanntidsoperativsystemer, enhetsdrivere, oppdateringsmekanismer og enhetsadministrasjon.
Undervisnings- og læringsformer
Forelesning og labøving. Øvingene foregår i datalab. Avdelingsingeniør, studentassistent og/eller faglærere er til stede. Det gis opplæring i utvikling og bruk av fagrelatert programvare. Studentene utvikler egne programmer for å løse de gitte oppgavene.
Forventet arbeidsbelastning for gjennomsnittsstudenten er 27 timer pr studiepoeng.