Innholdsfortegnelse

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Undervisningsspråk

Norsk

Læringsutbytte

Studenten skal etter fullført emne:

Kunnskap

  • ha kunnskap om lysrefleksjon, brytning og geometrisk optikk
  • ha kunnskap om de historiske diskusjonene om lysets natur
  • ha kunnskap om interferens og diffraksjon i enkelt- og dobbeltspalter, samt diffraksjonsgitter
  • ha kunnskap om egenskaper til stoffer i fast form, gassform og væskeform og betydningen av Pascals lov for trykkforskjeller i væsker
  • ha kunnskap om hvordan Bernoullis likning forklarer bevegelser til gasser og væsker
  • ha kunnskap om elektrisitet og magnetisme
  • ha kunnskap om sammenhengen mellom spenning og strøm i elektriske koblinger
  • ha kunnskap om grunnleggende begreper i termodynamikk som temperatur, varme, entropi, varmeledning og varmestrøm
  • ha kunnskap om adiabatiske prosesser

Ferdigheter

  • kunne anvende geometrisk optikk til å forstå speilbilder, og hvordan kameraer, mikroskoper og teleskoper virker.
  • kunne forklare forskjellige diffraksjonsmønster og hva som begrenser teleskopers oppløsningsevne
  • kunne formidle, forklare og demonstrere sammenhengen mellom oppdrift og trykk
  • kunne regne på varmekapasitet, latent varme og adiabatiske prosesser
  • kunne formidle, forklare og demonstrere sammenhengen mellom elektrisk spenning og strøm i kretser

Generell kompetanse

  • kunne referere til andres arbeid i egne skriftlige arbeider
  • kunne bruke egen fagkunnskap til å vurdere skriftlige og muntlige kilder
  • ha forståelse av hvordan ny kunnskap utvikles i fysikken

Innhold

Dette emnet inneholder flere ulike temaer i fysikk. Et av dem handler om reglene for refleksjon, brytning og totalrefleksjon for lys og hvordan de kan forklare speilbilder, fenomenet luftspeiling og virkemåten til kikkerter og mikroskop. En del av dette er også interferens og diffraksjon i enkeltspalter, dobbeltspalter, gitter og hull. I tillegg skal vi lære om hvordan vår forståelse av lysets natur utviklet seg fra Newton og Huygens til Young. Emnet inneholder også termofysikk og grunnleggende størrelser som tetthet og trykk og hvordan de kan beskrive mange fenomener vi erfarer i hverdagen, for eksempel hvorfor skip flyter i vann og fly i luft. Vi skal også lære om varmekapasitet og adiabatiske prosesser. Til slutt omhandler emnet elektrisitet og magnetisme hvor vi skal lære om spenning og strøm og bruke det til å forstå elektriske kretser.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningsvideoer, digitale moduler, oppgaveregning, lesing av pensum, praktiske forsøk som gjøres hjemme, obligatoriske innleveringer. Emnet har et forventet arbeidsomfang på 270 timer.

Vilkår for å gå opp til eksamen

Alle obligatoriske oppgaver må være bestått, se Canvas for mer informasjon.

Eksamen

Individuell skriftlig eksamen, 4 timer. Gjennomføres enten på UiA eller på lokal videregående skole eller universitetssenter etter avtale. Gradert karakter.

Studentevaluering

Emneansvarlig fastsetter i samråd med studenttillitsvalgt evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.1. Informasjon om evalueringsform for emnet publiseres i Canvas.

Tilbys som enkeltemne

Ja. Med forbehold om ledig plass/kapasitet.

Opptakskrav hvis tilbudt som enkeltemne

Generell studiekompetanse og R1/(S1+S2) og enten R2 eller (FYS1+2) eller (KJE1+2) eller (BIO1+2) eller (INFO1+2) eller (GEO1+2) eller (TEK1+2)

Reduksjon i studiepoeng

Innholdet i dette emnet dekkes helt eller delvis av annet emne. Tas ett av disse emnene i tillegg, reduseres studiepoengene som følger:

Emne Studiepoengreduksjon
FYS134 – Optikk, termodynamikk og elektrisitet. 10
FYS137 – Introduksjon til fysikk. 7
FYS126 – Termodynamikk. 4
FYS203 – Bølgemekanikk. 3
FYS123 – Elektromagnetisme. 3
Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 15. okt. 2026 10:37:33