BIO207 Marin bevaringsbiologi (Høst 2026)

Etter fullført emne skal studenten:

Kunnskap

• har bred kunnskap om biologisk mangfold i marine økosystemer og om hvordan marint biologisk mangfold kan beskrives, verdsettes og prioriteres i bevaringsarbeid
• har kunnskap om de viktigste truslene mot marine arter, bestander, habitater og økosystemer, inkludert hvordan flere påvirkningsfaktorer kan virke sammen
• har kunnskap om sentrale bevarings- og forvaltningsstrategier i marine systemer, med særlig vekt på norske og nordeuropeiske forhold
• har kunnskap om hvordan økologiske, genetiske og andre vitenskapelige data kan brukes i marin bevaring og forvaltning

Ferdigheter

• kan tolke, analysere og visualisere relevante marine data ved hjelp av R og RStudio
• kan anvende vitenskapelig kunnskap til å vurdere utfordringer innen marin bevaring, ulike forvaltningsalternativer og avveiinger i virkelighetsnære problemstillinger
• kan lese, tolke og diskutere vitenskapelig litteratur som er relevant for marin bevaringsbiologi
• kan formidle vitenskapelige problemstillinger, kunnskapsgrunnlag og foreslåtte løsninger muntlig og skriftlig, både individuelt og i grupper

Generell kompetanse

• kan samarbeide om tverrfaglige problemstillinger knyttet til bevaring og forvaltning av marint biologisk mangfold og marine ressurser
• kan reflektere kritisk over hvordan vitenskapelig kunnskap blir produsert, brukt og kommunisert i skjæringsfeltet mellom vitenskap, samfunn og forvaltning
• kan vurdere usikkerhet, verdikonflikter og praktiske begrensninger i beslutninger om marin bevaring
• kan reflektere kritisk over egen faglig læringsprosess og egne bidrag i gruppearbeid

Emnet gir en innføring i bevaring av biologisk mangfold i marine økosystemer, med særlig vekt på trusler, restaurering og forvaltningsstrategier. Det belyser hvordan økologiske og evolusjonære prosesser påvirker variasjon og mangfold på populasjons- og artsnivå, og hvordan menneskeskapte påvirkninger som overhøsting, habitatødeleggelse, klimaendringer, fremmede arter og forurensning truer marine arter og økosystemer.

Studentene arbeider med aktuelle problemstillinger gjennom tverrfaglige prosjekter og anvender både kvalitative og kvantitative metoder. Emnet omfatter sentrale elementer innen bevaringsgenetikk og molekylære verktøy, samt juridiske og forvaltningsmessige rammeverk med særlig fokus på norske forhold og kystområdene i Skagerrak.

Studentene arbeider med vitenskapelig litteratur, virkelighetsnære problemstillinger og relevante datasett for å analysere og diskutere utfordringer innen bevaring og mulige tiltak. Emnet introduserer også sentrale begreper innen bevaringsgenetikk og konnektivitet, og undersøker hvordan økologiske og genetiske data kan brukes i marin bevaring og forvaltning. Med utgangspunkt i eksisterende kvantitative ferdigheter bruker studentene R og RStudio til å analysere og visualisere marine data og til å formidle resultater skriftlig og muntlig.

Undervisningen består av forelesninger, faglige seminarer, casebaserte aktiviteter og studentaktive læringsformer som artikkeldiskusjoner, hverandreundervisning, gruppearbeid og fagdebatter. Studentene arbeider med aktuelle problemstillinger innen marin bevaringsbiologi, og utvikler både individuelle analyser og gruppebaserte prosjekter som presenteres skriftlig og muntlig.

Gjennom hele emnet legges det vekt på tverrfaglig forståelse, anvendelse av kvantitative og kvalitative metoder, og refleksjon rundt vitenskapens rolle i marin forvaltning. Aktiv deltakelse i diskusjoner, gruppearbeid og andre aktiviteter er obligatorisk og utgjør en sentral del av læringsutbyttet.

Læringsformene er tett integrert med vurderingsformene og bygger opp under studentenes evne til å arbeide selvstendig og i team med komplekse og virkelighetsnære bevaringsutfordringer.

Mappeeksamen. Se Canvas for mer informasjon. Gradert karakter.

Eksamenskandidater har ikke krav på ny eller utsatt mappeeksamen.