Innholdsfortegnelse

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Undervisningsspråk

Norsk

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

  • har inngående kunnskap om det vitenskapsteoretiske grunnlaget for kunnskapsutvikling og de ulike vitenskapsteoretiske retningene
  • har inngående kunnskap om hvilke forskningsmetoder som er mest brukt innenfor de helsefaglige fagområdene og kunne anvende disse metodene på en selvstendig måte
  • har avansert kunnskap om utvalgsprosedyrer og sentrale hovedformer for innsamling av data
  • har inngående kunnskap om ulike tilnærminger innenfor kvalitative og kvantitative metoder
  • har inngående kunnskap om forutsetningene for generalisering av resultater
  • har inngående kunnskap om kunnskapsbasert praksis og kvalitetsarbeid


Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere faglige problemstillinger knyttet til de vitenskapsteoretiske forskjellene som ligger til grunn for kvalitative og kvantitative metoder
  • kan utforme og kritisk vurdere forskningsdesign i forhold til aktuell(e) problemstilling(er)
  • kan analysere innsamlede forskningsdata innenfor fagområdet


Generell kompetanse

Studenten

  • kan vise forståelse for sammenhengen mellom ulike vitenskapsteoriske retninger, menneskesyn og metode, og kunne kommunisere faglige problemstillinger knyttet til valg på disse områdene
  • kan gjøre rede for typer kunnskap som ulike forskningsmetoder er egnet til å frembringe
  • kan analysere publiserte studier med hensyn til metodespørsmål
  • kan bestemme hvilke analyser som bør brukes ved de mest vanlige forskningsdesign
  • kan reflektere kritisk over forskningsetiske og metodologiske problemstillinger
  • kan gjennomføre søknadsprosesser til forskningsetisk komité og SIKT – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (angående personopplysninger)

Innhold

Emnet dekker ulike vitenskapsteoretiske retninger og ulike typer kvalitative og kvantitative forskningsmetoder samt metodens teoretiske fundament og praktiske fremgangsmåter.

Sentrale tema

  • Kunnskapsformer og menneskesyn
  • Vitenskap og vitenskapelig kunnskap
  • Ulike vitenskapsteoretiske retninger
  • Sammenhengen vitenskapsteori - menneskesyn - metode
  • Forskningsprosess og forskningsdesign
  • Systematisk litteratursøking
  • Temavalg og presisering av problemstilling
  • Utvelgelse og generaliseringsspørsmål
  • Innsamling av data
  • Observasjon
  • Kvalitativt intervju
  • Evalueringsforskning, aksjonsforskning
  • Kvantitative surveys
  • Eksperimentelle og kvasieksperimentelle opplegg
  • Materiale fra arkiv og register
  • Longitudinell forskning
  • Analysetilnærminger
  • Kvantitativ analyse med SPSS-kurs
  • Kvalitativ analyse med Nvivo-kurs
  • Forskningsmetoder innenfor de helsefaglige fagområdene
  • Forskningsetikk og publiseringsetikk

Utfyllende informasjon finnes i emneheftet som gjøres tilgjengelig for studentene via læringsplattformen.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen i emnet gjennomføres som samlinger. Presentasjoner av fagstoff, arbeidsoppgaver og informasjon vil bli lagt ut på læringsplattformen. Samlingene blir også streamet og lagt ut i læringsplattformen.

Arbeidsomfanget i emnet er beregnet til 405 timer.

Vilkår for å gå opp til eksamen

Innlevert to oppgaver til fastsatt dato. Se emnehefte for nærmere beskrivelse.

Eksamen

Fem timer individuell skoleeksamen. Gradert karakter.

Studentevaluering

Emneveileder avgjør i samråd med studenttillitsvalgt evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering, jf kvalitetssystemet kapittel 4.1. Informasjon om evalueringsform for faget publiseres i Canvas.

Tilbys som enkeltemne

Ja. Med forbehold om ledig plass/kapasitet.

Opptakskrav hvis tilbudt som enkeltemne

Opptakskrav som masterprogrammet i spesialsykepleie eller avansert klinisk allmennsykepleie.
Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 15. okt. 2026 20:11:31