JUR210 Rettsstaten (Høst 2025)

Etter å ha fullført dette emnet skal studenten

• kunne gjøre rede for det dynamiske samspillet mellom statsmaktene, og mellom nasjonal og internasjonal rett, og hvordan dette virker inn på utformingen, tolkningen og håndhevingen av retten
• kunne gjøre rede for menneskerettenes status og rekkevidde i norsk rett, herunder forholdet mellom Grunnloven og internasjonale menneskerettsinstrumenter, særlig EMK
• kunne gjøre rede for de ulike rettskildene i statsretten, folkeretten, EMK-, EU- og EØS-retten, og kunne bruke disse for å løse rettsspørsmål på en metodisk bevisst måte
• ha forståelse av prinsippene for tolking av Grunnloven, folkeretten, EMK, EU- og EØS-retten, og kunne anvende disse for å løse konkrete tolkingsspørsmål

• kunne drøfte, i både skriftlig og muntlig form, teoretiske og praktiske rettsspørsmål innenfor følgende områder:
  • De grunnleggende norske rettsreglene om staten og de sentrale statsmaktene som nedfelt i Grunnloven og konstitusjonell praksis, inklusive deres kompetanse og oppgaver og forholdet mellom statsmaktene.
  • Folkeretten som et særlig rettssystem, folkerettens regler om forholdet mellom stater, om internasjonale organisasjoner, særlig FN og om folkerettens krav til virkning i nasjonalretten. Videre om normdannelse i folkeretten, og spesifikke folkerettsregler om blant annet statsterritorium og jurisdiksjon, folkerettens regler om maktbruk.
  • Det folkerettslige grunnlaget for EU- og EØS-samarbeidet, de sentrale EU- og EØS-institusjonenes kompetanser og oppgaver, hovedtrekkene ved reguleringen av det indre markedet, EU- og EØS-rettens krav til virkning i nasjonal rett, inklusive hvordan dette påvirker organiseringen av og saksbehandlingen i norsk forvaltningsrett, samt norsk materiell forvaltningsrett.
  • Det nasjonale og internasjonale vernet av menneskerettighetene og forholdet mellom disse, nasjonale og internasjonale mekanismer for reparasjon av menneskerettighetsbrudd, herunder Den europeiske menneskerettighetsdomstolens tilsyn med staters respekt for og sikring av menneskerettighetene, og Høyesteretts prøving av lovers samsvar med Grunnloven og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.

Grunnloven er grunnlaget både for det norske rettssystemet og for norsk deltagelse i forpliktende internasjonalt samarbeid (§§ 1, 26, 115). Grunnloven omhandler statsmaktenes kompetanse og forholdet mellom disse. Den setter rettslig ramme for det norske demokratiet, samtidig som den pålegger demokratisk maktutøvelse å skje innenfor rettslige rammer og begrenset av menneskerettighetene, nedfelt i Grunnlovens "rettighetskatalog". Gjennom menneskerettsloven fra 1999 er Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og fire FN-konvensjoner om menneskerettigheter gjort til norsk lov med forrang framfor annen lovgiving. Disse konvensjonene påvirker ikke bare tolkingen av norsk lov på mange rettsområder, men også av parallelle rettigheter i den norske grunnloven. Gjennom EØS-avtalen som gjør Norge til del av EUs indre marked er over 10.000 rettsakter fra EU tatt inn i norsk rett. EØS-retten er med andre ord meget omfattende, og den kommer til utslag på de fleste rettsområder. EØS-avtalen både påvirker og utfordrer Grunnlovens forutsetning om at Stortinget er lovgiver, at regjeringen er utøvende makt og at Høyesterett dømmer i siste instans.

Norsk rett utvikles ikke bare av norske demokratiske institusjoner, men også i et dynamisk samspill mellom norske institusjoner og ulike internasjonale håndhevingsorganer og internasjonale domstoler som Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), EU-domstolen og EFTA-domstolen. I dag er norsk rett sammenvevd med en rekke folkerettslige avtaler med ulik rettslig status, lovgivningsteknikk, rettskildebilde og tolkingsmetode. Denne kompleksiteten skaper særskilte metodiske utfordringer for dagens og framtidens jurister.

Med utgangspunkt i rettsstaten og menneskerettighetene tar emnet opp utvalgte institusjonelle, metodiske og materielle sider ved norsk statsrett og ulike former for internasjonal rett (heri særlig EMK og EU/EØS-retten). Formålet med emnet er å gjøre studentene i stand til å håndtere det komplekse forholdet mellom Grunnloven, lov og ulike folkerettslige instrumenter som er særlig viktige for norsk rett. EØS-avtalen og EMK står i en særstilling fordi disse to avtalene griper bredere og dypere inn i norsk rett og samfunnsliv enn noen andre folkerettslige avtaler Norge har inngått.

Det vil være krav om minimum 75 % deltagelse på obligatoriske arbeidskrav. Dette omfatter deltakelse i gruppearbeid, skriving og kommentering av besvarelser samt deltakelse i storgrupper. I tillegg vil det være en større obligatorisk innleveringsoppgave som må være godkjent og en muntlig presentasjon i storgruppe, før man kan fremstille seg til eksamen.

Studenter som ikke har fått godkjent de obligatoriske arbeidskravene, kan ikke avlegge eksamen og må ta hele emnet om igjen. Nærmere informasjon legges ut i Canvas ved semesterstart.