FYS010 Fysikk for forkurset (Høst 2025–Vår 2026)
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for teknologi og realfag
- Emneansvarlige:
-
- Øystein Midttun
- Vuk Milanovic
- Undervisningssemester:
- Høst
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- 1 år
Innholdsfortegnelse
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Undervisningsspråk
Norsk
Læringsutbytte
Etter fullført emne, skal kandidaten ha oppnådd følgende læringsutbytte:
Kunnskap
- Kandidaten har kunnskap om fysiske tema som er grunnleggende for teknologiske fag.
- Kandidaten kjenner til fagets sentrale metoder, og kan definere og forklare de viktigste begrepene fra mekanikk, termofysikk, elektrisitetslære, atomfysikk og strålingsfysikk.
- Kandidaten har kunnskap om hvilke krav som stilles til forsøk.
Ferdigheter
- Kandidaten kan gjøre beregninger på kinematiske, dynamiske og statiske problemstillinger i en og to dimensjoner.
- Kandidaten kan gjøre beregninger på arbeid, effekt, svingninger, væskestatikk, termofysiske og strålingsfysiske problemstillinger, enkle elektriske kretser og bevaring av mekanisk energi og bevegelsesmengde.
- Kandidaten kan regne med størrelser og enheter i SI systemet, og behersker omregning mellom enheter.
- Kandidaten kan identifisere variabler som forekommer i idealiserte modeller med fysiske størrelser i virkeligheten.
- Kandidaten kan gjennomføre forsøk på en kvalifisert og sikker måte, gjøre målinger, tolke resultater og skrive rapport.
- Kandidaten kjenner til enkle anvendelser av numeriske løsningsteknikker.
Generell kompetanse
- Kandidaten kan gjøre greie for prinsipper for naturvitenskapelig tenking.
- Kandidaten kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av fysiske begreper og størrelser.
- Kandidaten forstår sammenhengen mellom fysikk og teknologiske anvendelser.
- Kandidaten forstår fysikkfagets ambisjoner om å lage kvantitative modeller av naturens fenomener.
Innhold
Rettlinjet kinematikk og dynamikk, kinematikk og dynamikk i to dimensjoner, energi, bevegelsesmengde, fluidmekanikk, elektrisitetslære, termofysikk, svingninger, strålingsfysikk, programmering og modellering, arbeidsmetoder i fysikk.
Undervisnings- og læringsformer
Forelesninger og regneøvinger. Emnet har et arbeidsomfang på 22,5 % av et fullt studieår, eller om lag 360 timer for gjennomsnittsstudenten.
Vilkår for å gå opp til eksamen
Obligatoriske oppgaver må være godkjent og studenten må delta på obligatoriske prøver underveis i semesteret. Mappe-karakteren må være bestått for å kunne gå opp til skriftlig eksamen. Karakteren på mappen settes på bakgrunn av resultater på obligatoriske prøver og innleveringsoppgaver. Detaljerte krav til innhold i mappen gis ved semesterstart i Canvas.
Eksamen
Individuell skriftlig eksamen, teller 60 % og mappe teller 40 %. Gradert karakter. Krav til innhold i mappen gis ved semesterstart i Canvas. Skriftlig eksamen vil være en nasjonal felleseksamen. Det blir ikke arrangert ny/utsatt eksamen for mappen.
Studentevaluering
Emneansvarlig fastsetter i samråd med studenttillitsvalgt evalueringsform og om emnene skal ha midtveis- eller sluttevaluering i tråd med kvalitetssystemet kapittel 4.1. Informasjon om evalueringsform for emnet publiseres i Canvas.
Sist hentet fra FS (Felles studentsystem)
15. okt. 2026 15:48:47