JUR207 Rettshistorie og komparativ rett (Vår 2024)

Etter å ha fullført dette emnet skal studenten: 

• ha kunnskap om det operasjonaliserte rettskulturbegrepet og hvordan dette kan benyttes ved sammenligning av ulike lands rett til å forstå sammenhenger og konsekvenser av det juridiske fenomenet som sammenlignes
• være kjent med COMPASS-modellen og kunne anvende denne for å sammenligne flere lands rett.
• være kjent med Tuoris teori om rettens ulike nivåer og kunne benytte denne for å studere/forklare gjeldende rett i eget og andre rettssystemer.
• forklare og diskutere kritisk hvordan juridisk kultur kan betraktes som en juridisk kulturell modell, med fokus på institusjonaliserte konstitusjonelle verdier, normproduksjon, konfliktløsning, juridisk utdannelse og rettferdighetsideal, juridisk metode, profesjonalisering og internasjonalisering. 
• beskrive de historiske forutsetningene og utviklingen i den norske og andre (utvalgte) juridiske kulturer og basert på juridisk kulturell kunnskap, sammenligne og analysere sentrale trekk i forskjellige juridiske kulturer, 
• beskrive og forklare sammenhengen mellom elementer i den juridiske kulturmodellen og bruke innsikten til å analysere historiske og samtidige endringer i juridiske kulturer, 

I norsk rett har det i de siste tretti år foregått en stor grad av internasjonalisering. Formålet med dette kurset i rettshistorie og komparativ rett er å se på konsekvenser og utfordringer som har oppstått i denne prosessen både i et aktuelt og historisk perspektiv.  

Det vil bli gitt en metodologisk introduksjon til de ulike stadiene av retten (d.e. rettens tre nivåer: dypstruktur, mellomnivå og overflatenivå) i et historisk perspektiv så vel som i et komparativt perspektiv. Norsk rett vil bli studert i relasjon til europeisk rett i et historisk perspektiv. Romersk rett, middelalderrett og utviklingen av retten til samtiden er i sentrum for emnet. Det blir det trukket historiske og aktuelle linjer til europeisk rett, herunder romersk rett. Internasjonaliseringen av retten i samtiden blir sett i en historisk kontekst og i emnet vil det bli fokusert på hvordan det alltid har vært en interaksjon mellom nasjonal norsk rett og utenlandsk rett samt hvordan denne interaksjonen har utviklet norsk rett.  Hovedvekten i de komparative studiene legges på engelsk, tysk, fransk, italiensk og amerikansk rett.

Å sammenligne ulike rettssystemer både i et historisk og samtidig perspektiv, vil gi studentene muligheten til å forstå hvordan man kan identifisere, forklare og analysere likheter og forskjeller og på denne basis få en dypere forståelse av de spesielle utfordringene internasjonaliseringen av retten skaper for nasjonale rettssystemer. Ved å følge dette emnet vil studentene bli opplært i hvordan de skal kunne håndtere de spesielle metodologiske instrumentene som i dag er nødvendig for å kunne reflektere selvstendig over retten både i en nasjonal og internasjonal kontekst, samtidig som de skal kunne bli i stand til å kunne reflektere over retten i et historisk og aktuelt internasjonalt perspektiv.  

I dette emnet vil det bli poengtert hvordan FNs bærekraftsmål nr. 16 kan bli illustrert i praksis gjennom rettshistoriske studier og komparativ rett. Rettshistorisk kunnskap kan gi en bedre forståelse av hvordan aktuelle nasjonale og internasjonale konflikter kan løses.