ST-200 Offentlig politikk og administrasjon II (Høst 2024)

Etter fullført emne skal studenten:

• forstå forholdet mellom de ulike forvaltningsnivå i Norge, med spesiell vekt på kommunenes og fylkeskommunenes rolle
• kunne redegjøre for den historiske utviklingen av det lokale og regionale forvaltningsnivå i Norge
• Ha kunnskaper og forståelse om kommunene som generalistkommuner
• kunne sammenlikne og kontrastere kommunestruktur, organisering og lokal autonomi i de nordiske land
• kunne analysere fordeler og ulemper knyttet til dagens kommunestruktur
• kunne kritisk drøfte hvilken rolle det lokale demokrati spiller for innbyggerne
• forstå hvilken rolle kommuner og fylkeskommuner spiller i produksjonen av velferdsgoder I Norge og Norden
• kunne se ulike sider av forholdet mellom nasjonalstat, statlig standardisering og lokal frihet
• kunne redegjøre for ordførerens og kommunedirektørens(rådmannens) rolle og funksjoner og samhandlingen mellom disse i Norge og i de nordiske land
• ha kunnskap om ulike styringsformer og trender i kommunesektoren, herunder New Public Management, New Public Governance, interkommunalt samarbeid og samstyring

Emnet gir en innføring i det lokale og regionale politisk-administrative nivå i Norge, samt komparativt i de nordiske land, samt hva som distingverer nordiske kommuner fra kommuner i andre deler av Europa og USA.

Første del av emnet plasserer det lokale og regionale nivå innenfor rammene av den norske enhetsstaten i en historisk kontekst. Forholdet mellom statlig og lokalt nivå utdypes, og det stilles spørsmål ved hvorvidt det finnes reell lokal autonomi i Norge i dag, samt i hvilken grad kommunene er i stand til å ivareta sitt ansvar som generalistkommuner.

Andre del tar for seg de politiske prosesser på lokalt nivå. Dette innbefatter en gjennomgang av politiske partier og valgsystemet – der emnet blant annet omhandler problemet med stadig synkende valgdeltakelse, samt nominasjon og rekruttering av politiske kandidater. Andre alternative former for politisk innflytelse, for eksempel via direkte aksjoner, lobbyvirksomhet, bydelsråd og brukermedvirkning belyses også.

Siste del av emnet tar for seg noen av de mange reformer som har utspilt seg i kommunesektoren gjennom de senere årene, f.eks. kommunesammenslåinger, desentralisering av oppgaver fra statlig og regionalt nivå til kommunene og samhandling med statlig spesialisthelsetjeneste mm.. Her gis en innføring i sentrale reformer knyttet til tjenesteyting, blant annet innføring av mål- og resultatorientert styring, fristilling, organisering i kommunale selskaper, interkommunale selskaper, konkurranseutsetting, styring gjennom nettverk og såkalt New Public Governance.