MA-175 Fagdidaktikk i matematikk 1 (Høst 2023)

Kunnskaper
Etter fullført emne skal studenten

• ha kunnskap om læreplanverket for skolen, øvrige styringsdokumenter og spesielt dypere kunnskap i den matematikkspesifikke delen
• ha kunnskap om matematiske prosesser (problemløsning, modellering, resonnement, symbolisering, bl.a.)
• ha kunnskap om forståelse i matematikk
• ha kunnskap om læring som tilegnelse
• ha kunnskap om læring som deltakelse
• ha kunnskap om digitale verktøy i matematikkundervisning
• ha kunnskap om kommunikasjon i matematikklasserommet
• ha kunnskap om undervisning som en kulturell praksis og undervisningsmetoder
• ha kunnskap om undervisningsopplegg og oppgaver

Ferdigheter
Etter fullført emne skal studenten

• kunne planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisnings -aktiviteter i matematikk på ungdomstrinn med støtte i innsikt i lærerplaner, faget og fagdidaktiske forskningsresultater
• kunne tilpasse, variere, dokumentere og vurdere matematikkundervisning for å støtte elevenes interesse og motivasjon til matematikk

Generell kompetanse
Etter fullført emne skal studenten

• kunne reflektere over og videreutvikle egen matematikkundervisning
• kunne videreutvikle en profesjonell holdning og vise evnen til kritisk tenking over faglig, profesjonsetiske og fag- og utdanningspolitiske spørsmål

Emnet er en del av praktisk-pedagogisk utdanning, som består av fagdidaktikk i ett eller to fag, pedagogikk og praksis.

Emnet i matematikkdidaktikk er inndelt i tre hovedområder:

• Skolen i samfunnet og faget i skolen
• Elevkunnskap og lærerrollen
• Undervisning og læring

Skolen i samfunnet og faget i skolen tar opp fagets egenart og forholdet mellom vitenskapsfaget og skolefaget, naturfag som et dannelsesfag, læreplanverket og øvrige styringsdokumenter. Holdninger til og prestasjoner i naturfag i norsk skole vil bli belyst gjennom analyse av internasjonale undersøkelser gjort på dette området.

Elevkunnskap og lærerrollen tar opp lærerrollen og tilpasning av faglig innhold, kommunikasjon og arbeidsmåter til mangfoldet i elevenes forutsetninger. Praktisk-pedagogiske ferdigheter i klasseromsledelse og bygging av gode læringsmiljø står sentralt.

Undervisning og læring tar opp det spesifikke med matematikk som fag samt læringsteorier i relasjon til forståelse av matematikk. I tillegg vil fagdidaktiske teorier, arbeidsmåter, læringsstrategier og kjennskap til læremidler bli diskutert. Grunnleggende ferdigheter i faget, samt tverrfaglig arbeid, vil også bli drøftet.

Emnet er i stor grad bygd opp omkring seminarform hvor studentene etter tur blir engasjert i framlegging og diskusjon av aktuelle temaer i emnet. Andre viktige arbeidsformer i emnet er fellesundervisning, gruppearbeid og veiledningssamtale. Studentene vil også få ansvar for å planlegge og gjennomføre undervisning for hverandre med utgangspunkt i varierte undervisningsformer.

Utenom undervisningen forventes det at studentene arbeider med oppgaver, både individuelt og i grupper. En betydelig del av studentenes læring og modning vil skje gjennom slik egeninnsats.

Da emnet er en del av praktisk-pedagogisk utdanning, fordrer det studentenes faktiske deltakelse i praktiske øvelser som inngår i undervisningen. Det vil derfor være krav om obligatorisk deltakelse i undervisningen, inkludert oppstartskurs.

Studenter som har valgt faget som fag 2 skal gjennomføre en tverrfaglig oppgave med pedagogikk. Studenter som har valgt faget som fag 1 skal gjennomføre et skriftlig arbeidskrav.

Studentene skal ha seks ukers praksis, primært på ungdomstrinnet.

Forventet arbeidsomfang i emnet er ca. 200 timer.

• Bestått praksis
• Obligatorisk deltakelse i undervisningen (80 %)
• Obligatorisk deltakelse på oppstartskurs
• For studenter som har valgt matematikk som fag 1: bestått didaktisk/praksisrelatert oppgave
• For studenter som har valgt matematikk som fag 2 og ettfagsstudenter: bestått tverrfaglig oppgave i pedagogikk og fagdidaktikk