SEX400 Basal sexologi I (Høst 2020)

Kunnskap

Etter endt emne har studenten:

• Tilegnet seg historiske og tverrkulturelle kunnskaper i sexologi, som basis for å utvikle faglige perspektiv i forhold til seksuelle spørsmål.
• Tilegnet seg kunnskap om ulike vitenskapsteoretiske retninger og menneskesyn.
• Fått kunnskaper om og forståelse for menneskets psykoseksuelle utvikling, og
  fått innsikt i samspillet mellom individ og miljø og settes i stand til å gi en saklig og faglig begrunnet vurdering av seksuell helse/uhelse.
• Fått kunnskaper om og forståelse for biologiske aspekter av seksualitet.

 Ferdigheter

Etter endt emne har studenten:

• Utviklet en forståelse for hvordan ulike grunnsyn har konsekvenser for yrkesutøvelsen.
• Blitt bevisstgjort og profesjonalisert på egne seksuelle holdninger og verdier
  i forhold til seksualitet.
• Kunnskap om og forståelse for ulike opplevelser av seksuell identitet og kjønnsidentitet

Generell kompetanse

Etter endt emne har studenten:

• Lært å evaluere og plassere forskning.
• Blitt utfordret på å se sammenhenger mellom forskning og menneskesyn.
• Fått en orientering om aktuelle teoretiske og praktiske modeller for sexologisk arbeid.
• Fått en nyansert forståelse for den kvinnelige og mannlige seksualitet og innsikt i likheter og ulikheter.

Emnet inneholder de syv første (av tolv) temaer i emnegruppen Basal sexologi.

INTRODUKSJON

Tema 1: Perspektiver på menneskelig seksualitet

• Sentrale begreper angående seksualitet og samliv
• Seksualitet på tvers av kulturer og tidsepoker
• Seksualitet i vitenskap, filosofi og litteratur
• Seksualitet i mytologi
• Etnisitet og seksualitet
• Sosiobiologiske perspektiver på kjønnsroller

Tema 2: Sexologi som fag. Menneskesyn, vitenskapsfilosofi, teori og forskningsmetoder. Klinisk sexologi.

• Vitenskapsfilosofi
• Vitenskapsteori
• Forskningsmetoder
• Klinisk sexologi - en definisjon
• Hva mennesker søker hjelp for - hva klinikeren forholder seg til
• Den profesjonelle rolle
• Seksualitet og kjærlighet
• Seksuelle forstyrrelser og seksuelle dysfunksjoner
• Abort, kjønnssykdommer, prevensjon
• Seksualitet og helse. WHOs definisjon av seksuell helse
• Hvem kan og bør arbeide med klinisk sexologi?
• Sexologens rolle
• Etikk og seksualitet

SEKSUELL UTVIKLING, ANATOMI OG FYSIOLOGI. KJØNN.

Tema 3: Seksuell utvikling. Seksualitet i ulike livsfaser.

• Psykoseksuell utvikling i:
  • barndom
  • pubertet
  • voksen alder
  • alderdom
  • samspill mellom individ og samfunn i den seksuelle utvikling.
• Kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsroller: Hva er forskjellene?
• Bekreftelse av kjønn/kjønnstilhørighet
• Maskulinitet og femininitet: Motsetninger og likheter?
• Innlæring og forståelse av kjønnsroller
• Seksuelle fantasier
• Erotisk preferanse og partnervalg
• Sosialiseringsteorier
• Essensialistiske og konstruksjonistiske forståelser av seksuell utvikling. Integrering av disse.

Tema 4: Seksualanatomi/-fysiologi

• Hvorfor to kjønn?
• Kjønnsdifferensiering fra unnfangelse til fødsel
• Kjønnsdifferensiering etter fødselen
• Kromosomvariasjoner, intersextilstander og deres betydning for seksualitet
• og kjønnstilhørighet
• Kjønnsorganenes anatomi og fysiologi
• Sanseorganene, huden og muskulaturen
• Det sentrale og perifere nervesystem, blodsirkulasjonen, svampevevene
• Kjønnshormoner
• Neuroendokrin regulering av seksuell adferd
• Samleiets fysiologi fra tidlig tenning via forspill, samleie, utløsningsformer og etterspill
• Mentale prosesser og kroppsbevissthet
• Begjær: Sjel eller legeme?
• Seksuell responssyklus
• Modell for seksuell respons
• Opplevelse av seksuell tenning
• Orgasme
• Seksuell adferd hos dyr, eksperimentelle dyrestudier
• Imprinting og kritiske perioder i utviklingen av seksuelle tenningsmønstre
• Biologiske aspekter ved homoseksualitet og heteroseksualitet
• Biologiske aspekter ved kjønnsidentitet
• Biologiske aspekter ved maskulinitet og femininitet
• Seksuelle problemer
• Nedsatt lyst og seksuell ulyst
• Seksuelt overførbare sykdommer

Tema 5: Kvinnelig og mannlig seksualitet

• Kvinnens seksualitet:
• Forestillinger, myter og fordommer m.h.t. den kvinnelige seksualiteten
• Kvinnens reproduksjonsfysiologi:
  • Reproduksjonshormoner
  • Oogenese og ovariesyklen
  • Den menstruelle syklen
  • Infertilitet
• Graviditet og seksualitet
• Moderskap og seksualitet
• Menopause og seksualitet
• Den kvinnelige sårbarhet
• Aldring og seksualitet
• Mannens seksualitet:
• Mannskroppen og seksualiteten
• Forestillinger, myter og fordommer m.h.t. den mannlige seksualiteten
  • Ereksjon
  • Ejakulasjon og orgasme
• Mannens reproduksjonsfysiologi:
  • Reproduksjonshormoner
  • Spermatogenese
  • Sædproduksjon
  • Infertilitet
• Faderskapets seksualitet
• Den mannlige sårbarhet
• Aldring og seksualitet

Tema 6: Kjønnsidentitet og seksuell orientering

• Kjønnsidentitet
• Seksuell identitet
• Seksuell orientering
• Tilhørighet

WEEKEND SAMLING

Tema 7: Forståelse av egen seksualitet. SSA (Sexual Self Acknowledgement)

Bevisstgjøring ev egne normer og verdier i forhold til:

• seksualitet
• kjønn, kjønnsrolle og kjønnstilhørighet
• seksuell orientering
• typisk og atypisk seksuell adferd ("normal sex"-"naturlig sex")

Weekend-kurs som legges til en større by, eks. Oslo. Ca 8 timer forelesning og ca 20 timer basisgruppearbeid.

• Basisgruppearbeid

Studenten deltar i tverrfaglige basisgrupper. Gruppene har til hensikt å legge til rette for erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling gjennom arbeid med konkrete problemstillinger.

• Seminarer

Seminarene har en dialogisk arbeidsform der studentene er aktive og deltagende, og inviterer studentene til refleksjon over egen forståelse av og i praksis.

• Forelesninger/Konferanser
• Selvstudier

Det forventes at studenten arbeider selvstendig med pensum gjennom hele emnet.

Forventet arbeidsomfang i emnet er 405 timer.

• Godkjent arbeidskrav: Gruppelogg. Se egne retningslinjer i emneplan.
• Deltakelse i obligatorisk undervisning. Se emnehefte for nærmere informasjon.