De to kunnskapsmiljøene er lokalt forankret og driver praksisnær forskning og kunnskapsutvikling for, med og i kommuner over hele landet. Partene har felles faglige interesser og komplementær tematisk ekspertise og forskningskompetanse.
Formålet med avtalen er å intensivere samarbeidet mellom partene om forskning, faglig utvikling, innovasjon og kunnskapsutvikling med relevans for utdanning og kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester.
Et samarbeid mellom Senter for omsorgsforskning og Telemarksforsking vil styrke den regionale kunnskapsutviklingen ved å koble praksisnær omsorgsforskning med samfunnsforskning, innovasjon og analysekompetanse. Begge miljøene har sterke nettverk inn mot kommuner, regionale myndigheter, utdanningsinstitusjoner og nasjonale aktører, men med ulike innganger og kompetanseområder. Sammen kan vi utvikle et bredere og mer helhetlig kunnskapsgrunnlag for helse- og omsorgspolitikk, tjenesteutvikling og samfunnsutvikling, sier Per Gunnar Disch.
Linda Madsen påpeker videre at samarbeidet også er viktig for å styrke utdanningene gjennom tettere koblinger mellom forskning, undervisning og praksisfeltet. Studenter kan få tilgang til forskningsprosjekter, praksisnære utviklingsarbeider og oppgaver knyttet til aktuelle utfordringer i kommunene. Samtidig kan fagmiljøene bidra til kompetanseutvikling for ansatte i helse- og omsorgstjenestene gjennom kurs, seminarer og etter- og videreutdanning. På formidlingssiden vil et samlet kunnskapsmiljø ha større gjennomslagskraft overfor kommuner, statsforvalter, direktorater og beslutningstakere.
Et viktig siktemål med samarbeideter også å bidra til og utvikle og utvide hverandres nettverk. Senter for omsorgsforskning har sterke forbindelser til kommunene, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, universitets- og høgskolesektoren og helse- og omsorgstjenestene, sier Disch
Telemarksforsking har omfattende nettverk innen regional utvikling, kommunesektor, næringsliv og nasjonale forskningsmiljøer. Sammen kan de bygge en sterk regional kunnskapsarena der forskning, utdanning, innovasjon og praksis møtes til nytte for kommunene og innbyggerne i regionen. Dette kan gjøre regionen mer synlig nasjonalt, styrke kunnskapsgrunnlaget for beslutninger og bidra til bedre løsninger på framtidens omsorgsutfordringer.
Kommunene erfarer sterkt innovasjons- og endringspress, og det er stort behov for god kunnskap om regionale og lokale utfordringsbilder og ikke minst om hvilke mulighetsrom som finnes.
Samtidig som norske kommuner står ovenfor et felles utfordringsbilde er det store regionale og lokale variasjoner, både når det gjelder hvor skoen trykker og i hvilke løsninger som best kan sikre tjenestekvalitet i ulike kommuner og lokalsamfunn.
Gjennom samarbeid kan vi stå sterkere i konkurransen om forskningsmidler, utvikle større tverrfaglige prosjekter og bidra til forskning som både er faglig robust og relevant for kommunenes behov. Senter for omsorgsforskning bringer inn nærhet til helse- og omsorgstjenestene, mens Telemarksforsking tilfører kompetanse innen kommunal utvikling, innovasjon, styring, samfunnsanalyse og evaluering. Dette gir gode forutsetninger for å studere komplekse utfordringer som aldring, rekruttering, folkehelse, utenforskap, velferdsteknologi og bærekraftige tjenester. Med god kjennskap til lokale variasjoner og høy metodologisk kompetanse innen praksisnær forskning, innovasjons- og implementeringsarbeid får forskningsinstitusjonene i fellesskap enda bedre forutsetninger for å bidra til de beste og lokaltipassede løsningene for bærekraftige helse- og omsorgstjenester. «Det vil dessuten bli stadig viktigere å forebygge risikoen som kan ligge i «one-size-fits-all»-løsninger», fremhever Madsen. Dette blir særlig viktigettersom det tilrettelegges for nasjonal spredning av lokalt utviklede løsninger.
Et særlig aktuelt samarbeidsområde nå er den nasjonale satsingen på forsknings- og innovasjonssentre for bærekraftige kommunale helse-, omsorgs- og velferdstjenester.