UiA-studenter får penger til å forske på kjønnsroller, diskriminering og utenforskap

– Masteroppgaver er forskning, og forskning er fundamentet for arbeidet vi gjør. Det studentene produserer kan bidra både i samfunnsdebatt og i arbeidslivet.

Det sier Thea Mujkic Litschi. Hun er rådgiver ved Senter for likestilling og har ansvar for stipendordningen.

Sammen med kollega og rådgiver Maren Teresie Garmann Launes arrangerte de nylig årets første skriveseminar. Her fikk studentene diskutere forskningen sin og utveksle erfaringer.

Litschi mener tiden vi lever i gjør forskning på likestilling ekstra viktig.

– I flere deler av verden ser vi en økende motstand mot likestillingsarbeid og etablerte rettigheter. Da blir kunnskapsbasert forskning viktigere enn noen gang, sier hun.

Ungdom kjenner på utenforskap

En av studentene som har fått stipend er Mamona Mumtaz Trondsen.

Hun tar master i psykososial helse, og forsker på hvordan ungdom med krysskulturell bakgrunn opplever identitet og tilhørighet.

Etter å ha intervjuet ungdommer i Kristiansand ser hun et tydelig mønster.

– Alle jeg har intervjuet forteller om en opplevelse av annerledeshet. Det kan handle om hudfarge, navn eller kulturell bakgrunn. Dette er til tross for at de er født eller oppvokst i Norge, sier hun.

Flere av ungdommene hun har snakket med beskriver også konkrete barrierer i hverdagen.

– De opplever utfordringer med å få jobb og komme inn på boligmarkedet, sier hun.

Samtidig viser studien også motstandskraft. Ungdommene utviklet for eksempel egne strategier for å håndtere utenforskap og finne sin plass i samfunnet.

Trondsen håper forskningen kan bidra til å forebygge utenforskap og styrke psykisk helse blant unge.

Selv jobber hun som psykiatrisk sykepleier i Kristiansand kommune og er involvert i identitetskurset Fleksid, som retter seg mot ungdom med krysskulturell bakgrunn.

– Menn forventes å ta de tøffeste situasjonene

Marta Oliva Langemyr undersøker hvordan mannlige barnevernsarbeidere på Sørlandet forstår sin egen omsorgspraksis, og hvordan de opplever at kjønn har betydning i arbeidet.

Hun har en bachelorgrad i psykologi og tar master i sosialt arbeid.

Langemyr har intervjuet ti menn som jobber i barneverntjenester og på institusjoner.

– Jeg er opptatt av hvordan de opplever å jobbe i et kvinnedominert yrke, og hvordan kjønn påvirker forventninger og arbeidsfordeling, sier hun.

Foreløpige funn tyder på at mannlige ansatte ofte forventes å håndtere mer fysisk krevende situasjoner.

Flere av dem opplever også at kompetansen deres blir vurdert gjennom kjønn.

– Det kan være en slags uskreven regel at menn forventes å ta de tøffeste eller mest utagerende situasjonene nettopp fordi de er menn. Noen kjenner også på at de må bevise at de kan jobben, selv om de har samme utdanning som sine kvinnelige kolleger, sier hun.

Vil løfte en mangfoldig bydel

Masterstudentene Mari Refsnes Hasselknippe og Jonas Hatlebrekke undersøker hva som kjennetegner et godt samarbeid mellom innbyggere og det offentlige når et lokalsamfunn skal utvikles.

I masteroppgaven sin i folkehelsevitenskap ser de på områdesatsingen i Kvadraturen nordøst og Eg i Kristiansand, der målet er å løfte levekår og livskvalitet.

Gjennom intervjuer med innbyggere og offentlige aktører, som kommunen, peker ett funn på hvor viktig det er å være tilpasningsdyktig når det kommer til befolkingen.

– Vi ser at det er behov for en mer praktisk og fleksibel tilnærming til innbyggerne når det gjelder samskaping. De har ulike forutsetninger for å delta i lokalsamfunnet, sier Hasselknippe og fortsetter:

– Og de som er nye i Norge, har ikke alltid samme grunnlag for å stille krav til det offentlige, men kan bidra på andre måter.

De har blant annet snakket med innbyggere som har høy utdanning fra hjemlandet, men som ikke får brukt kompetansen sin i Norge.

Studentene peker på et stort, uutnyttet potensial. Og konsekvensene kan bli alvorlige over tid.

Den flerkulturelle delen av befolkningen kommer dårligere ut enn den etnisk norske når det kommer til befolkningens helse. Nøkkelen kan ligge i det lokale fellesskapet, ifølge studentens forskning.

– Hvis flere får bidra i lokalsamfunnet gjennom frivillighet, dugnad eller samarbeid med kommunen, så kan det styrke både livskvalitet og folkehelse, sier Hatlebrekke.

Han mener deltakelse i seg selv kan være nøkkelen.

– Vår hypotese er at det å bidra aktivt gir økt selvfølelse og tilhørighet. Jo tidligere man kommer i gang, desto større gevinst, både for den enkelte og for samfunnet. I tillegg kan det belaste helsevesenet i mindre grad, sier han.

En ekstra motivasjon

For masterstudentene betyr stipendet både økonomisk støtte og faglig anerkjennelse.

– Det gjør det lettere å bruke mer tid på masteroppgaven. Mange av oss jobber ved siden av studiene for å få hverdagen til å gå rundt, sier Hasselknippe.

Langemyr beskriver stipendet som en motivasjon til å stå i arbeidet.

– Det var en bekreftelse på at temaet jeg har valgt er relevant og interessant for andre.

Trondsen forteller at hun i utgangspunktet var usikker på om hun skulle søke, men at hun i dag er takknemlig for stipendet og tilliten fra UiA.

– Å få stipendet ble en bekreftelse på at arbeidet mitt er nyttig. Det gir motivasjon til å levere en god oppgave. Ikke bare for meg selv, men også for dere på UiA som har tro på prosjektet, sier hun.

Ifølge rådgiver Mujkic Litschi er nettopp dette en viktig del av stipendordningen.

– Likestillingsarbeid angår oss alle. Når flere forsker på temaet, styrker vi kunnskapsgrunnlaget og muligheten til å skape et mer inkluderende samfunn, sier hun.

En av stipendmottakerne, B. Camila Pareglio, hadde ikke anledning til å delta på skriveseminaret. I masteroppgaven sin i sosiologi undersøker hun hvordan personer med minoritetsbakgrunn forholder seg til mulig forventet diskriminering i ansettelsesprosesser. Hun ser også på i hvilken grad arbeidsgiveres rekrutterings- og vurderingskriterier oppleves som likeverdige for alle søkere.