Det spørsmålet sto sentralt da Universitetsbiblioteket på UiA nylig inviterte til foredragsserien «Oppdagelser: Forskningshistoriens banebrytende kvinner». Foredragene ble holdt i samarbeid med UiA – Senter for likestilling.
Gjennom tre foredrag fikk publikum møte kvinner som har satt tydelige spor i forskning og samfunn, men som i dag er langt mindre kjent enn de kanskje burde være.
– Historien er skrevet av menn
– Historien har i stor grad vært skrevet av menn, om menn og for menn. Det betyr ikke at kvinner ikke bidro, men at sporene deres sjelden ble tatt vare på. Da blir de også lettere gjemt og glemt.
Det sier Maren Teresie Garmann Launes, rådgiver ved UiA – Senter for likestilling.
Hun holdt foredrag om den norske kjemikeren Ellen Gleditsch, en forsker hun mener altfor få kjenner til.
Gleditsch var en pioner innen forskning på radioaktivitet, og jobbet i laboratoriet til Marie Curie i Paris.
Arbeidet hennes fikk stor betydning for utviklingen av kreftbehandling i Norge.
– Hun tok med seg det første radiumet til Norge fra Curies laboratorium. Dermed ble det mulig å behandle de første kreftpasientene her hjemme. I praksis la hun grunnlaget for Radiumhospitalet.
For Launes er engasjementet også personlig. Hun kommer selv fra Mandal, samme sted som Gleditsch ble født.
– Vi lærte ingenting om henne på skolen. Det provoserer meg, og det motiverer meg. Jeg vil bidra til at hun får den plassen hun fortjener i historien, sier hun.
Seksualopplysningens pioner
Elise Ottesen-Jensen var en annen kvinne som fikk nytt liv på scenen. Hun var en av Nordens viktigste forkjempere for seksualopplysning og kvinnehelse fra 1920- til 1960-tallet.
Hun snakket høyt om det mange ikke våget snakke om: prevensjon, abort og homoseksualitet. Dette var tema som var omgitt av både skam og sterke tabuer i datidens samfunn.
Førsteamanuensis Anita Paulsen ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap på UiA fortalte historien om kvinnen som ble kjent som «Ottar».
– Hun har gitt viktige bidrag til seksualopplysning i hele Norden. Likevel er det mange som ikke har hørt om henne, sier Paulsen.
Budskapet Ottesen-Jensen kjempet for mener hun fortsatt er aktuelt.
– Hun var opptatt av at nytelse og kunnskap skulle være tilgjengelig for alle.
Kvinnene bak penicillin
Seniorrådgiver Lucia Castro Herrera fra UiA CoLab valgte å rette søkelyset mot kvinnene som bidro til utviklingen av penicillin.
Verdens første antibiotika forbindes ofte med Alexander Fleming.
Men ifølge Herrera er historien mer sammensatt.
– Når vi går tilbake i historien, ser vi hvor mye kvinner faktisk har bidratt med i vitenskapen.
Hun jobber til daglig med samskaping og innovasjon ved UiA, og mener nettopp samarbeid ofte ligger bak vitenskapelige gjennombrudd.
Vil starte samtaler på universitetet
Arrangementet er en spesialutgave av Forskerfokus ved Universitetsbiblioteket på UiA og er laget i samarbeid med UiA – Senter for likestilling.
Bak initiativet står førstebibliotekarene Hilde Kristin Røsstad og Ingrid Breilid Gimse, sammen med Kari Baasland, førstekonsulent og ansvarlig for Forskerfokus.
– Jeg synes det var interessant, inspirerende og gøy at det kom så mange som ville høre på, sier Røsstad.
Foredragsholderne fikk selv velge hvilke kvinner fra forskningshistorien de ville løfte frem. Det er ikke tilfeldig, ifølge arrangør Hilde Kristin Røsstad:
– Jeg har sett pensumlister her på UiA uten en eneste kvinnelig forfatter. Det er fortsatt flere menn enn kvinner som blir professor, og menn dominerer ofte komiteer som deler ut forskningsmidler, sier hun.
Kollegaene Røsstad og Baasland håper arrangementet kan bidra til større bevissthet.
– Vi ønsker at dette skal bli en del av samtalen blant kollegaer på universitetet, sier Røsstad.
– Og vi vil skape en arena der folk kan møtes på tvers av fag, legger Baasland til.