Den mest forbudte boka i USA fylte salen i Kristiansand

Det var fullt hus på BARE Studenthus da den amerikanske tegneserieskaperen Maia Kobabe tok turen til Kristiansand.

Sammen med universitetslektor Line Reichelt Føreland snakket Kobabe om sensur, grafiske romaner og hvorfor det betyr noe at unge mennesker finner seg selv igjen i bøkene de leser.

– Boka tar opp et tema som av ulike grunner ikke har fått plass i offentligheten før, sier Yngve Monrad, som tok initiativ til å få Kobabe til Norge.

Et brev til familien

Kobabe vokste opp nær naturen i California. Hjemme var det lite snakk om kjønn, og hen fikk stor frihet til å utforske verden på egen måte.

Men overgangen til skolen og forventningene ble et brått og vanskelig møte.

«Gender Queer: En selvbiografi» følger Kobabe fra det normbrytende barnet som først lærte å lese som 11-åring, til den voksne forfatteren som har funnet seg til rette som ikke-binær og aseksuell.

I oppveksten hadde Kobabe få forbilder å speile seg i, og det var vanskelig å finne ord for egne erfaringer. Svaret ble å tegne dem.

– Jeg skrev boka som et «komme ut-brev» til venner og familie, forteller hen.

Solgt ut på en uke

Kobabe var debutant og jobbet med et lite forlag. Førsteopplaget i 2019 var på bare 5000 eksemplarer.

– Jeg trodde maks 3000 til 5000 ville lese den, sier Kobabe.

Hele opplaget ble utsolgt i løpet av den første uka.

De neste årene fikk boka gode anmeldelser og flere priser, blant annet Alex-prisen fra Den amerikanske bibliotekforeningen, som hedrer bøker med særlig appell til lesere mellom 12 og 18 år, og Stonewall-prisen for sakprosa.

Så snudde vinden

I 2021 ble boksensur i skolen et slagkraftig tema i valgkampen i flere amerikanske delstater. En mor gikk viralt etter å ha vist bilder og lest utdrag fra «Gender Queer» på et skolestyremøte. Kobabe så videoen, men tenkte ikke mer over den. Dagen etter begynte innboksen å fylles av henvendelser fra journalister.

Lignende episoder dukket snart opp over hele landet.Foreldre hadde som mål å fjerne «upassende» litteratur fra skolebibliotekene, og sendte inn klager.

Det som startet som enkeltaksjoner, ble etter hvert organisert gjennom grupper som Moms for Liberty. Ifølge PEN America ble «Gender Queer» fjernet i 56 amerikanske skoledistrikter mellom 2021 og 2022. I flere oversikter er den den mest utfordrede boka i USA de siste årene.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle havne i nasjonale overskrifter, sier Kobabe.

Hen visste lite om sensurens historie i USA, og måtte sette seg inn både i den og i gjeldende lovverk.

– Jeg er tegneserieskaper, og så måtte jeg lese juss! Jeg valgte denne jobben for å kunne være hjemme i pysjamas, sier Kobabe og løfter nevene, mens salen ler.

Boka hen selv savnet

Kobabe mener tegneserieformatet gjorde boka ekstra utsatt. Med en tittel som «Gender Queer» og et visuelt innhold trengte ikke motstanderne å lese lenge for å forstå hva boka handlet om. Enkeltbilder var dessuten lette å spre i sosiale medier.

– Jeg tror bilder treffer oss på en annen måte enn ord. Formatet tvinger meg også til å være kort og presis. Det gjør innholdet tilgjengelig og sterkt, men også sårbart, sier hen.

Selv om Kobabe hadde skeive familiemedlemmer, visste hen lite om transtematikk i oppveksten. Hen lette overalt, særlig på skolebiblioteket. En dag fant hen en manga med en transkarakter, og den ble favorittserien i lang tid.

– Hvis jeg hadde lest «Gender Queer» som ung, tror jeg at jeg hadde sluppet fem år med forvirring. Da kunne jeg tenkt på andre ting.

Kobabe håper boka får ikke-binære lesere til å føle seg mindre alene, og viser at det er greit å være usikker og spørrende. Samtidig håper hen den kan være et vindu for lesere som ikke kjenner seg igjen selv, slik at de bedre forstår barna eller vennene sine.

– Mange forteller meg at de aldri har kjent seg så igjen i en bok som i «Gender Queer». Du vet aldri hvilken bok som blir den boka for noen. Derfor trenger vi et mangfold av bøker i bibliotekene. En bok kan være nøkkelen til noens liv.

Kjempet videre

Kobabe legger ikke skjul på at oppmerksomheten også ga økt salg og nye muligheter. De siste årene har hen reist rundt for å snakke om forfatterskap, sensur og representasjon.

Hen er særlig engasjert i organisasjonen Authors Against Book Bans, som blant annet jobber for lover som beskytter bøker mot sensur. I sosiale medier bruker hen tegneseriestriper til å spre kunnskap og oppfordre til handling.

– Det kan være tøffe tider, men jeg er fortsatt håpefull. Jeg snakker med mange som brenner for ytringsfrihet og menneskerettigheter, og jeg vet at jeg har mange allierte.

– Jeg tror flere bryr seg om et fritt samfunn enn det motsatte. At jeg kan komme til et land på den andre siden av jorda og møte så mange som bryr seg, gir meg også håp, sier Kobabe og ser utover salen.

Arrangementet var et samarbeid mellom UiA – Senter for likestilling og Måltrost forlag.

– Samtalen med Kobabe er noe jeg har gledet meg veldig til, sier Føreland, som ledet forfattersamtalen.

Flere kjente fjes var til stede for å hedre forfatteren, blant dem poet og professor emerit Esben Esther Pirelli Benestad, som åpnet kvelden med egne dikt og refleksjoner.

– Vi kan gjøre motstand ved å gjøre oss selv synlige og lesbare, sier Benestad til salen.

Planlegger oppfølger

Siden debuten i 2019 har Kobabe gitt ut flere bøker. I 2024 kom «Breathe», en lettlest tegneserieutgave basert på ny forskning om binding. Etter ønske fra foreldre til kjønnskreative barn kom også «Opting Out», et alternativ til «Gender Queer» for yngre lesere.

Nå håper Kobabe at neste bok blir en oppfølger til debuten.

– Målet er en ny bok ti år etter, om livet i trettiårene. Men jeg brukte seks år på den forrige, så jeg burde begynne nå, sier 37-åringen.