Artikkelen ble publisert første gang i juni 2023.
Opplevelsen av å være annerledes på skolen gjorde at to masterstudenter som selv utdanner seg til lærer, satte skeiv barne- og ungdomslitteratur under lupen.
- Jeg er selv skeiv og vil ikke at mine elever skal oppleve det jeg opplevde av utenforskap, sier Henrikke Nygaard om sin personlige motivasjon for masteroppgaven der hun gikk nærmere inn på bøkene "Wilma har to mammaer" og "Prinsesse Ivar og vennene på fest".
- Det er basert på hva jeg selv hadde trengt som elev i skole og hvordan livet kunne vært annerledes hvis det faktisk hadde vært en del av egen skolehverdag, sier Nora Christiansen om å gå boka "Ti kniver i hjertet" nærmere etter i sømmene.
Begge fikk stipend på 15.000 kroner fra Kompetanseenheten for kjønns og seksualitetsmangfold fordi mange elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet opplever seg annerledes i skolen. Derfor er det viktig med lærere e som jobber aktivt for å få inn mer mangfoldige læremidler slik at alle elever kan føle seg sett og representert.
Men vi begynner med masteroppgaven til Henrikke Nygaard. Hun valgte problemstillingen "Hvilket potensial har barnelitteratur som omhandler tematikken kjønn og seksualitet, ved forebygging av sosioemosjonelle vansker hos skeive elever?".
Sosioemosjonelle vansker handler om mangel på sosial og emosjonell kompetanse, atferdsform som vanskeliggjør læring, trivsel og sosiale relasjoner. Ved å forebygge sosioemosjonelle vansker hos elever kan negative holdninger motvirkes. Det kan også skape tilhørighet, mestring, tillit og tiltro til seg selv.
Og hun mener det er flere grunner til å se på denne tematikken.
- Både skolens ansvar for å tilegne seg kunnskap om kjønn og seksualitet. Samt det å skape rom for refleksjon og holdningsarbeid og å motarbeide diskriminering og mobbing, forteller Nygaard.
Derfor gjorde hun sin masteroppgave i profesjonsrettet spesialpedagogikk tekstanalyse av "Wilma har to mammaer", der seksualitet er tema, og "Prinsesse Ivar og vennene på fest", der kjønn og kjønnsuttrykk er tema.
Nygaard har drøftet og analysert barnelitteratur som forebyggende strategi og tiltak. Og kommet frem til flere fordeler:
- Mulighet til å tilegne seg kunnskap om seksualitet, altså lære om å ha en annen seksualitet enn majoriteten og om kjønnsuttrykk og biologisk kjønn.
- Mulighet til bevisstgjøring av holdninger gjennom samtale om for eksempel sammenheng mellom navn og klær.
- Mulighet til identifikasjon med karakterene i boka og opplevelse av tilhørighet. Og å få vite at det er i orden å skille seg fra normen.
- Konklusjonen er: Bruk skeiv litteratur i klasserommet - og gjerne ellers, konkluderer Henrikke Nygaard.
Også masterstudent Nora Christiansen ville altså sette seg inn i litteratur hun nå som voksen ser at hun manglet da hun gikk på skolen. Hennes motivasjon for å gå inn i boka "Ti kniver i hjertet" handlet blant annet om å jobbe med skeiv tematikk i skolen.
- Men også at 2022 var Skeivt kulturår, og at det var 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i straffeloven, sier hun.
Hun har derfor sett på problemstillingen "Hvordan kan en ved hjelp av skeiv litteraturteori analysere den samtidsrealistiske ungdomsromanen?".
Boka handler om Tuva som går på i sjuende klasse og prøver å finne ut hvem hun er. Er hun barn eller ungdom? Og hvordan er man egentlig jente? Christiansen har i oppgaven sett nærmere på denne identitetssøken i lys av skeiv teori og især Judith Butler.
Skal alle jenter like gutter, for eksempel? Det stemmer ikke overens med Tuvas erfaring, noe som gjør at hun må tenke nytt rundt identitet, kjønn og seksualitet.
I masteroppgaven peker Christiansen på at hovedpersonen Tuva er kledd i en blanding av både feminine og maskuline farger.
Og hun bruker Judith Butlers teori om kjønnsperformativitet. Teorien går ut på at fornemmelsen av egen kjønnsidentitet oppstår ved at man kopierer ideer og forestillinger om hvordan kvinner og menn skal oppføre seg.
I tillegg har hun i metodearbeidet benyttet Jack Halberstam, som sees på som en motvekt til Butler.
- Jeg har ønsket å sette søkelys på skeiv tematikk i pedagogisk sammenheng. Dessuten vil jeg vise at det er interesse for å jobbe med dette temaet, sier Christiansen.
- Det har vært utfordrende og en øyeåpner, konstaterer hun. Og mener det for hennes del har åpnet en interesse for både lærerfaget og kjønnsforskning.