Roboter skal avlaste helsepersonell med fysisk krevende oppgaver

Av hele 113 søknader til Norges Forskningsråd ble prosjektet "Serviceroboter som arbeidsstøtte i kommunale helse- og omsorgstjenester" (SAKO) ett av bare ti prosjekter som fikk tildelt midler i desember. 

SAKO-prosjektet har som mål å utvikle og teste roboter som kan avlaste helsepersonell ved å håndtere tunge og rutinepregede oppgaver, som transport av skittentøy og avfall.

Prosjektet ledes av professor Mariann Fossum ved Senter for e-helse og Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder.

Jeg trodde nesten ikke det var sant da de ringte. Dette var kjempegøy, og det er moro at vi nå får muligheten til å gjøre dette. Det er så mange flinke folk i kommunene, og at vi nå sammen skal jobbe med dette, det blir veldig bra.

Prosjektet retter seg mot noen av de største utfordringene i helse- og omsorgssektoren: en aldrende befolkning, mangel på helsepersonell og økende krav til effektivitet. Ved å frigjøre tid fra rutineoppgaver kan helsepersonell fokusere på pasientomsorg, noe som både styrker kvaliteten på tjenestene og arbeidsmiljøet for ansatte.

Kartlegging, testing og implementering

SAKO-prosjektet har en systematisk tilnærming der behovene i sykehjemmene kartlegges i tett samarbeid med ansatte og ledere. Tre ulike roboter vil deretter testes i I4Helse-laboratoriet ved Campus Grimstad før de implementeres i sykehjem i Grimstad, Risør og Arendal.

– Robotene skal avlaste ansatte med fysisk krevende oppgaver. Dette er ikke roboter som snakker eller ser på dem, men som gjør en jobb som er verdifull for å redusere belastningen på helsepersonell, sier Fossum.

Ved å distribuere samarbeidende roboter (cobots) og autonome mobile roboter for rutineoppgaver, lar dette initiativet omsorgspersoner fokusere på pasientbehandling, noe som øker både effektivitet og kvalitet, forklarer professor Filippo Sanfilippo ved institutt for ingeniørvitenskap, UiA.

Gjennom pilotstudier og en kvasi-eksperimentell tilnærming skal prosjektet måle effektene av robotene på effektivitet, arbeidsmiljø og kvaliteten på tjenestene. Dette sikrer en grundig evaluering av både utfordringer og gevinster ved bruk av serviceroboter.

Tverrfaglig samarbeid gir robuste løsninger

Prosjektet er et resultat av tett samarbeid mellom UiA, kommunene og internasjonale partnere som Lappeenranta-Lahti University of Technology (LUT) i Finland. Prosjektet er forankret i UiAs sterke fagmiljøer innen både e-helse og teknologi, og benytter tverrfaglige metoder som kombinerer robotteknologi, helseforskning og praksisnær implementering.

Ifølge Sanfilippo er prosjektet også et viktig bidrag til utviklingen av Human-Robot Teaming (HRT).

– Denne menneskesentriske tilnærmingen sikrer at roboter jobber sammen med ansatte for å støtte deres arbeid, ikke erstatte det. Teknologien skal styrke både pasientomsorgen og helsepersonellets hverdag, forklarer Sanfilippo.

Prosjektet skaper også verdifulle synergier med UiAs akademiske programmer, som Biomekatronikk, og gir studentene unike muligheter til å få praktisk erfaring og bidra til utviklingen av fremtidens helserobotteknologi.

Sanfilippo inviterer motiverte og talentfulle studenter til å bli en del av teamet og melde seg på kurs som Biomekatronikk og Assisterende Teknologi. I tillegg kan skreddersydde bachelor- og masterprosjekter være tilgjengelige for dem som ønsker å fordype seg i dette innovative feltet.

Kobling til universitetssykehjemmet i Grimstad

Prosjektet har også en viktig kobling til utviklingen av universitetssykehjemmet i Grimstad, som er planlagt ferdigstilt mellom 2029 og 2031. Sykehjemmet skal være en nasjonal modell for hvordan teknologi kan brukes til å forbedre både tjenester og arbeidsforhold i eldreomsorgen.

– Midlene fra SAKO-prosjektet vil også bidra til utviklingen av tjenestene som planlegges for universitetssykehjemmet. Vi ser store muligheter i å integrere robotteknologi som en del av hverdagen der, sier Silje Bjerkås, prosjektleder for universitetssykehjemmet.

Robotene er ment å møte konkrete behov, som transport av skittentøy over lange avstander, noe som gir helsepersonell mulighet til å bruke mer tid på direkte pasientarbeid.

Bærekraftige løsninger for fremtidens helsevesen

Med økende press på helse- og omsorgstjenestene er SAKO-prosjektet et viktig bidrag til å utvikle bærekraftige løsninger. Prosjektet forventes å gi bedre arbeidsforhold for helsepersonell, redusere sykefravær og turnover, samt øke kvaliteten på tjenestene til pasientene.

– Dette prosjektet har potensial til å bli en modell for andre kommuner i Norge og internasjonalt. Målet er ikke bare å skape bedre tjenester, men også å bidra til et mer bærekraftig og effektivt helsevesen, avslutter Fossum.