Arrangementet ble åpnet av Senter for e-helse, som poengterte viktigheten av samarbeid på tvers av sektorer for å sikre at KI blir trygt og etisk forsvarlig brukt i helsetjenestene. Agendaen dekket alt fra sykehusenes behov for KI-kompetanse til hvordan utdanningsinstitusjoner kan tilrettelegge for den nødvendige opplæringen.
Samarbeid på tvers av sektorer
Øyvind Holme, forskningssjef ved Sørlandet sykehus, presenterte sykehusets KI-strategi. Målet er å effektivisere arbeidet, frigjøre tid for helsepersonell og forbedre kvaliteten på pasientbehandlingen. Holme poengterte nødvendigheten av å innføre modne KI-løsninger, samtidig som det er avgjørende å utdanne ansatte i hvordan KI skal brukes i praksis.
Vi må få det ned fra skyen der det er i dag, og til hvordan man kan bruke det i egen hverdag.
- Øyvind Holme
På kommunesiden fremhevet Elisabeth Holen-Rabbersvik fra Kristiansand kommune viktigheten av å bygge opp lokal kompetanse for å møte utfordringer som datahåndtering og integrasjon i KI-prosesser. Både sykehusene og kommunene trenger kompetanse ikke bare på teknologi, men også på hvordan den skal implementeres etisk forsvarlig.
Dag Tomas Sagen Johannesen, instituttleder ved Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved UiA tok for seg hvordan helseutdanningene må tilpasse seg denne nye virkeligheten. Han påpekte at det er viktig at studentene ikke bare får teknologisk kompetanse, men også ferdigheter i kritisk vurdering av KI-verktøy i klinisk praksis.
Utfordringer og barrierer for implementering
Kristiansand kommune påpekte at mange kommuner har tekniske og organisatoriske utfordringer knyttet til implementering av KI, spesielt når det gjelder tilgang til data og oppgradering av gamle journalsystemer. Det ble også pekt på juridiske barrierer, særlig knyttet til datasikkerhet og deling av informasjon.
Sykehuset fremhevet flere barrierer, inkludert etiske, teknologiske og sosiale utfordringer, samt pasientsikkerhet, men påpekte at barrierer må forstås før de kan håndteres. Utfordringer inkluderer behov for opplæring av ansatte for å forstå og bruke KI-verktøy, samt tilliten til at KI vil fungere effektivt i den daglige driften. Det mangler også erfaringsdata for implementering i ordinær drift.
I helseutdanningene er det utfordringer med å inkludere KI i undervisningen, spesielt i møte med stramme rammeplaner og praksiskrav. Det er også behov for å tilpasse utdanningen til KI-relaterte ferdigheter uten å miste fokus på tradisjonelle helseferdigheter.
Etikk i fokus
Etikk var et gjennomgående tema på konferansen, der viktigheten av en trygg og forsvarlig bruk av kunstig intelligens ble tydelig fremhevet. Leonora Onarheim Bergsjø, forsker ved Senter for e-helse og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, presenterte ENACT-prosjektet, finansiert av NFR. Prosjektet utvikler et verktøy for etisk risikovurdering av KI, som kan anvendes på tvers av sektorer. Det inkluderer også kurs for å styrke kompetansen innen etisk KI-bruk, med mål om å gjøre kompetansepakken tilgjengelig for alle. "Folk ønsker ikke 40 timers kurs, men maks 15 minutter i en travel hverdag – vi må lage noe som faktisk blir brukt," poengterte Leonora.
Samarbeid og forskning for å sikre fremdrift
Professor Morten Goodwin fra Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR) ved UiA la vekt på behovet for tverrfaglig forskning for å utvikle KI-løsninger som fungerer i praksis. Han jobber med en NFR-søknad om midler til et KI-senter, hvor hovedmålet er å forske på skreddersydde og tverrfaglige KI-løsninger til offentlig sektors behov. Dette inkluderer å fremme innovative KI-applikasjoner og øke samarbeidet om teknologi for å posisjonere Norge som en global leder innen offentlig sektor KI de neste fem årene. Goodwin avsluttet med å understreke at et slikt KI-senter vil kunne støtte ikke bare offentlig sektor generelt, men også helsesektoren.
professor Goodwin.
Veien videre
Konferansen konkluderte med en enighet om at samarbeid mellom sykehus, kommuner og akademia er avgjørende for å lykkes med implementeringen av kunstig intelligens i helsetjenesten. For å realisere potensialet må helsesektoren bygge opp kompetanse på alle nivåer, slik at KI virkelig kan forbedre pasientbehandlingen.
Fremtidens helsetjenester krever at både forskning og innovasjon støtter denne utviklingen. Neste skritt inkluderer å invitere Helsedirektoratet til et oppfølgingsmøte, og en arbeidsgruppe skal konkretisere kompetansebehovene i regionen. Denne rundebordskonferansen markerer starten på en viktig prosess, og vi ser frem til et fruktbart samarbeid videre.