English version of this page

Om det prioriterte forskningssenteret mat og ernæring i et livsløpsperspektiv

Hvem er vi?

Vi er en gruppe forskere med tverrfaglig og komplementær kompetanse, som alle samarbeider innen feltet kosthold, ernæring og livsløpsperspektiver. Forskningssenteret vårt inkluderer flere PhD‑stipendiater og masterstudenter i tillegg til forskningsteamet.

Et gruppeportrett av de 19 forskerne som tilhører senteret. Står i Vrimlehallen (tre av dem sitter foran på en stol).

Hvorfor er arbeidet vårt viktig?

Forskningsfremskritt innen tidlig ernæring har drastisk endret synet vårt på hva som danner grunnlaget for livslang helse. Nå vet vi at ernæring fra tidlig alder har stor påvirkning på hvordan helsen utvikler seg gjennom livet, med potensielt store konsekvenser for folkehelse og tilhørende prioriteringer. Senteret vårt vil jobbe for fremskritt innen tidlig ernæring gjennom banebrytende forskning av høy kvalitet.

Hva gjør vi?

Vår visjon: Barn og unge vokser opp i miljøer som legger til rette for at både de og kommende generasjoner kan leve lange og sunne liv.

Vårt oppdrag: Samarbeide med partnere og interessenter for å generere kunnskap og bruke denne til å skape sunne og bærekraftige matmiljøer der barn, unge, familier og framtidige generasjoner kan trives og utvikle seg.

Vitenskapelig følger vi våre ambisjoner om fremragende forskning innen livsløpsorientert ernæring, slik illustrert i figuren nedenfor.

Figur som viser fokusområder for forskningssenteret

Forskningssenteret har fire overordnede ambisjoner. Gjennom disse ambisjonene svarer vi også på UiAs interne strategier om samskaping av kunnskap, tverrfaglig arbeid, samt fokus på bærekraft, helse og levekår – og vi bidrar samtidig til å styrke forskningsfeltet psykologi (viktig for etableringen av studieprogrammet i psykologi).1..

1. Å styrke forståelsen av hvilke kostholdsrelaterte faktorer som er avgjørende for barns utvikling og helse gjennom livsløpet, samt hva som kjennetegner et sunt matmiljø.

Vi arbeider for å videreutvikle kunnskapen om bærekraftige og sunne kosthold ved å anvende et livsløpsperspektiv. Vi har et særlig fokus på prekonsepsjonsforskning gjennom vår PREPARED-kohortstudie. I de kommende årene vil vi legge økt vekt på sammenhenger mellom kosthold og mental helse, samt kostholdsrelaterte faktorer som har betydning for barns utvikling, livskvalitet og skoleprestasjoner. Vi viderefører også vårt arbeid med matsystemer og deres samspill med kultur, hverdagsliv og helse.

2. Å utvikle kunnskapsgrunnlag om effektive tiltak og intervensjoner som kan bidra til bærekraftige forbedringer i kosthold og helse gjennom livsløpet.

Vi undersøker effekten av våre pågående intervensjoner, og utvider dette arbeidet ved å evaluere og implementere strukturelle tiltak i samskaping med våre partnere og interessenter gjennom vår planlagte Urban Lab (se ambisjon 3 nedenfor). I tillegg gjennomfører vi utdanningsrettede intervensjoner i våre studieprogrammer for lærere, ernæringsfysiologer og folkehelsearbeidere.

3. Å samskape en Urban Lab med partnere og interessenter for å generere kunnskap om hvordan effektive intervensjoner kan implementeres i lokalsamfunnet, både på politisk, administrativt og praktisk nivå i ulike kontekster.

Erfaringer fra våre pågående prosjekter, som Matnyttig, har vist at når et prosjekt forankres på flere nivåer og på tvers av sektorer, kan det skape ringvirkninger som fører til en rekke andre positive endringer i tillegg til effektene av den opprinnelige intervensjonen. I denne ambisjonen vil vi bygge videre på disse erfaringene for å samskape, planlegge, utvikle og evaluere intervensjoner på ulike nivåer—inkludert individ-, kontekst- og politisk nivå—med mål om å adressere hele matmiljøet og dets samspill for å skape sunne og bærekraftige matomgivelser.

Urban Lab-en vil være et sentralt sted og verktøy for å teste ideer og engasjere ulike aktører (for eksempel skolebarn, lærere, politikere, foreldre, butikker og bønder) for å identifisere og prioritere behov og gap som må lukkes for å skape et sunt matmiljø for nåværende og kommende generasjoner. Vi vil dermed kunne undersøke om tiltak fungerer etter hensikten, hvilke effekter de har på spesifikke utfall, og om det oppstår uforutsette konsekvenser.

Urban Lab-en vil omfatte ett eller flere urbane områder i Agder-regionen, der vi allerede har etablert omfattende samarbeid med en rekke partnere og interessenter. Dette vil muliggjøre reell samskaping og testing av intervensjoner i virkelige omgivelser.

4. Å skape samfunnseffekt ved å skalere opp vellykkede intervensjoner, oversette generert kunnskap gjennom høyere utdanning og formidle våre resultater til brede målgrupper.

Vi planlegger å skalere opp intervensjoner som er testet i vår Urban Lab for å oppnå samfunnsmessig effekt. I tillegg bidrar vår direkte involvering i utdanningsprogrammer innen folkehelse, folkehelseernæring, lærerutdanning (skole og barnehage) og helsesykepleie til å styrke framtidens arbeidskraft med kunnskap om den grunnleggende betydningen av sunt kosthold, sunne matmiljøer og bærekraftige matsystemer.

Vi vil legge til rette for læring ved å overføre kunnskapen som genereres i Forskningssenteret til studentene gjennom innovativ pedagogikk og ved å gi dem innsikt i spesifikke verktøy og strategier som er utviklet og identifisert i vår Urban Lab. Dette gjør dem i stand til å anvende og implementere denne kunnskapen i sitt framtidige arbeid, og dermed bidra til gevinster for regionen og samfunnet for øvrig.

Videre vil vi formidle våre forskningsresultater ikke bare til det vitenskapelige miljøet, men også til ulike målgrupper—beslutningstakere, praktikere, interessenter, brukere og allmennheten—på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Vi vil samarbeide med vårt brukerpanel og forskerpanel for å identifisere de mest effektive måtene å øke bevissthet, forståelse og samfunnseffekt innen vårt fagfelt.

Dette oppsummerer våre fire ambisjoner for de kommende årene og viser hvordan de er tett forbundet; kunnskapen som genereres gjennom én ambisjon vil kontinuerlig informere og styrke de øvrige.

Publisert 25. mars 2024 - Sist endret 12. mars 2026