Sissel H. Helland er førsteemanuensis ved Universitetet i Agder (UiA), Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Institutt for idrett, folkehelse og ernæring. Hun har gjennomført fakultetets doktorgradsprogram. Doktorgradsprosjektet ble finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforenings forskningsfond for barn og unge. Prosjektet har i tillegg mottatt driftsstøtte fra UiA og fra avdeling for lærerutdanning ved UiA.
Evalueringskomite:
- Opponent: PhD, universitetslektor Hanna Sepp, Högskolan Kristianstad, Sverige
- Opponent: Professor Hege Wergedahl, Høgskolen på Vestlandet
- Leder av bedømmelseskomitéen førsteamanuensis Per Christer Thomas Westergren, UiA
Veiledere i doktorgradsarbeidet:
-
Hovedveileder: Professor Nina C. Øverby, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder
-
Biveileder: Professor Elling Bere, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder
Sammendrag
Matneofobi – motvilje mot å spise ukjente matvarer – er en normal del av toåringers utvikling. Historisk sett har matneofobi hjulpet barn å holde seg unna giftige matvarer, som de kunne finne i naturen, men i dagens matmiljø bidrar matneofobi hovedsakelig til et mindre sunt kosthold og går ut over barnas matvariasjon. Matneofobi kan også bidra til å redusere barns matglede og trivsel. Siden det er en tendens til at matvaner fra to–tre-årsalderen varer inn i voksenlivet, er det behov for tidlige tiltak som kan redusere nivåer av matneofobi og bidra til at barn lærer å like et bredt utvalg av sunne matvarer. Barnehagen er en arena hvor de fleste toåringer i Norge spiser flere ganger om dagen, og pedagogiske mat- og måltidstiltak kan få betydning for en stor andel av toåringenes utvikling og helse.
Prosjektet Barns matmot består av to delstudier, en tverrsnittsstudie og en randomisert kontrollert studie som omfatter utvikling av intervensjonen, en prosessevaluering med barnehageansatte som informanter og effektresultater. I den første studien er sammenhengen mellom matneofobi og inntak av ulike matvarer blant norske toåringer undersøkt. I den andre studien ble det utviklet, gjennomført og evaluert en fler-komponents intervensjon som inkluderte i) Samlingsstunder med fokus på sanser og mat (Sapere-metoden), ii) nye, varme lunsjretter, ii) måltidsråd for personalet og iv) måltidsråd for foreldre, hvor en av hensiktene var å redusere matneofobi.
Studien Barns matmot viste at høyere nivåer av matneofobi er assosiert med sjeldnere inntak av fisk, grønnsaker, frukt og bær blant toåringer. Barna spiste sjeldnere grønnsaker når foreldrene hadde høyere nivåer av matneofobi. Intervensjonen Barns matmot ble utviklet med mål om å redusere matneofobi gjennom tiltak i barnehagen. Tiltakene hadde ikke forventet effekt på toåringers matneofobi eller villighet til å smake på utvalgte matvarer. De barnehageansatte ga uttrykk for at intervensjonen var inspirerende, men krevende. Dette til tross for at barnehagene ble tilført både materiell, utstyr og opplæring. Barnehageansatte vurderte Sapere-metoden som et nyttig pedagogisk verktøy som bidro til å gi barn matmot. Det ble rapportert at både to åringene og de barnehageansatte ble mer bevisst egne sanseopplevelser og utviklet ordforrådet knyttet til sanser og mat. Innføring av nye forskningsbaserte retningslinjer førte til ukjente situasjoner i lunsjen, som for eksempel å spise sammen og la barna forsyne seg selv. Noen barnehageansatte opplevde neofobiske reaksjoner både hos barn og ansatte i forbindelse med servering av nye lunsjretter. Den største utfordringen for intervensjonsbarnehagene syntes å være tidsbruk og kompetanse relatert til matlagning. For at slike tiltak både skal være relevante for folkehelsen, og for at toåringer skal utvikle motivasjon til å spise et bredt spekter av sunne matvarer, så viser disse resultatene at det er det et behov for oppmerksomhet om barnehageansattes matkunnskap, matlaging og mat- og måltidspraksis. Nok tid og ressurser til matlaging er også viktig.