Kristine Engebretsen Illøkken er født i Harstad, og oppvokst i Trondheim og Lier. Hun har en mastergrad i Folkehelsevitenskap fra 2015 og en bachelorgrad i Ernæring, mat og kultur fra 2012, begge ved Universitetet i Agder. Fra 2016 til 2019 jobbet hun i NAV og med folkehelse i Iveland Kommune. Siden april 2022 har hun vært ansatt som rådgiver for sosial bærekraft og folkehelse i Lyngdal Kommune.
Evalueringskomite:
- Professor Hege Wergedahl, Høgskulen på Vestlandet
- Professor Christel Larsson, Göteborgs Universitet
- Leder for evalueringskomité: Førsteamanuensis Dag Tomas Sagen Johannesen, UiA
Veiledere i doktorgradsarbeidet:
- Hovedveileder: Frøydis Nordgård Vik, Professor, Institutt for ernæring og folkehelse, UiA
- Medveiledere: Nina Cecilie Øverby, Professor, Institutt for ernæring og folkehelse, UiA; Berit Johannessen, Førsteamanuensis, Institutt for helse- og sykepleievitenskap
Sammendrag
Det overordnede målet med avhandlingen var å undersøke hvilken rolle frokost og skolelunsj kan ha for elevenes prestasjoner på skolen og for folkehelse. Tre delstudier ble brukt for å kunne svare til dette målet på ulikt vis.
Den første studien var basert på en intervensjonsstudie hvor målet var å evaluere effekt av et gratis skolemåltid, kalt «skolematprosjektet» på elevens skolemiljø. Denne studien fant ingen signifikante funn, noe som kan skyldes metodiske begrensninger.
I den andre studien ble det gjennomført kvalitative intervjuer blant et utvalg av elever og lærere som var involvert i skolematprosjektet, hvor målet var å undersøke deres erfaringer med skolemåltidet. Disse intervjuene ble gjennomført rett etter skolematprosjektet og en oppfølging fem år senere. Funn fra intervjuene viste at skolemåltidet var viktig for elevenes sosiale miljø, for vennskap og for sosial læring. Videre var skolemåltidet av betydning for kostholdet til elevene, og funnene indikerte at elevene tillærte seg nye sunnere matvaner som varte fem år senere. I tillegg var skolematprosjektet viktig for elevenes funksjon på skolen og for en følelse av sosial likhet. Samtidig presiseres det at det var et lite utvalg, det var ikke det samme deltakerne begge år, og at de som meldte seg på intervjuene kan ha vært de mest positive.
Den tredje studien undersøkte sammenhengen mellom å spise frokost og leseprestasjoner. Den baserte seg på et utvalg av nordiske elever fra stor internasjonal leserundersøkelse. Resultantene fra denne tverrsnittsundersøkelsen viste en positiv sammenheng mellom det å ha spist frokost hjemme og elevenes leseprestasjoner.
I avhandlingen diskuteres disse funnene som betydningen av det å spise frokost og det å få lunsj på skolen kan ha for elevenes prestasjoner og for folkehelse. Selv om hjemmet tradisjonelt har hatt ansvaret for frokost og lunsj, gir funnene en indikasjon på at disse måltidene også kan ha betydning for hvordan elever presterer på skolen og for folkehelsen i Norge. Dette dokumenterer et behov for å plassere frokost og lunsj på skolens agenda. Funnene må samtidig tolkes i lys av metodiske utfordringer. Det er behov for mer forskning som kan tydeliggjøre mat og måltiders betydning for skoleprestasjoner og for folkehelsen i Norge.