Tema for prøveforelesningen er “Discuss the divergent findings on maternal diet and gestational weight gain (GWG) that have been reported in previous observational versus intervention studies”.
Evalueringskomite:
- Opponent: Professor Torhallur I. Halldórsson, Dean of Faculty of Food Science and Nutrition, School of Health Sciences, University of Iceland
- Opponent: Professor Liv Elin Torheim, Fakultet for helsefag, Institutt for helse, ernæring og ledelse, Samfunnsernæring, HiOA, og leder av Nasjonalt råd for ernæring.
- Leder av bedømmelseskomiteen: Førsteamanuensis Kristin Haraldstad, Institutt for helse- og sykepleievitenskap, Fakultet for helse og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder.
Veiledere i doktorgradsarbeidet:
-
Nina Cecilie Øverby, PhD, professor, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder.
-
Elling Bere, PhD, professor, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder.
Sammendrag
Det er stor enighet om at et viktig grunnlag for livslang helse legges allerede i mors mage. I fosterlivet er vekst og utvikling på sitt aller raskeste, samtidig som alle biologiske systemer formes. Barnets betingelser i denne fasen avhenger av mors ernæringstilstand og helse, hva mor spiser og hvordan forsyningslinjen fra mor til barnet fungerer.
De siste 20-30 årene har det skjedd store endringer i befolkningens matvaner. Dette påvirker også det ufødte barnet. De fleste har rikelig tilgang på mat, langt flere unge kvinner er overvektige i graviditeten og en høy andel gravide legger på seg mer enn det som er anbefalt i svangerskapet. Disse faktorene påvirker både mor og barn og kan ha betydning for begges langsiktige helse.
Fit for fødsel er en stor intervensjonsstudie som de siste årene har pågått blant gravide på Sørlandet. Studien har som mål å undersøke i hvilken grad gravide følger råd om kosthold og trening i svangerskapet og om eventuelle endringer i kosthold og aktivitetsvaner i svangerskapet kan påvirke mors og barns videre helse. Over 600 kvinner ble inkludert i studien og tilfeldig fordelt til intervensjonsgruppe eller kontrollgruppe. Intervensjonsgruppen fikk kostråd og tilbud om tilpasset trening to ganger per uke i svangerskapet, mens kontrollgruppen fortsatte med vanlig svangerskapsoppfølging. Det ble utviklet en metodikk for å undersøke om deltakerne som fikk kostholdsråd endret kosthold i sunnere retning etter å ha deltatt i prosjektet. Vi fant at de som hadde fått kostråd endret kosthold mer enn de som ikke fikk råd. Dette viser at gravide er mottakelige for råd om kosthold og at det kan være mulig å få til helsefremmende endringer i kostholdet dersom denne informasjonen vektlegges i svangerskapsomsorgen.
Matproduksjon og kosthold er også en betydelig kilde til globale klimautslipp og miljøødeleggelse. I tråd med den internasjonale agendaen ønsket vi å undersøke om hensynet til svangerskapshelse og hensynet til miljø og klimautfordringer kan forenes med et miljøvennlig nordisk kosthold i svangerskapet. Basert på data fra ca. 70 000 mødre og barn i den store norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) har vi sett på sammenhengen mellom et potensielt miljøvennlig nordisk kosthold i svangerskapet og utvalgte helseparametere hos mor og barn. Det nordiske kostholdet var i stor grad basert på matvarer som epler, pærer, rotgrønnsaker, løk, kål, grovt brød, havregrøt, bær, fisk, vilt, melk og vann. Gravide som hadde denne typen kosthold, hadde lavere risiko for alvorlige komplikasjoner som svangerskapsforgiftning og for tidlig fødsel. De hadde også lavere risiko for å føde små barn uavhengig av svangerskapslengde. Kvinner som i tillegg var normalvektige i utgangspunktet, hadde oftere passe vektøkning i løpet av svangerskapet med det nordiske kostholdet. Alle sammenhengene ble kontrollert for en rekke andre faktorer som kan tenkes å påvirke risikoen for svangerskapskomplikasjoner.
Kort oppsummert har vi funnet at førstegangsgravide er villige til å endre kosthold og spiseatferd i helsefremmende retning når de får konkrete kostråd i svangerskapet. Vi har også funnet holdepunkter for at hensynet til mor og barns helse og hensynet til miljøet kan forenes ved å spise mat som i stor grad er en del av den nordiske kulturarven og som kan dyrkes, sankes og produseres i nordisk klima. Kosthold basert på regionale matvarer og matproduksjon er i tråd med FAOs anbefalinger for å sikre klodens evne til å brødfø en økende befolkning.