Åtte forskningsmiljøer får til sammen 769 millioner kroner og status som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Det ble kunngjort av Norges forskningsråd den 15. desember.
– Skal vi ta Norge fremover, må vi utvikle ny kunnskap, ta ny teknologi i bruk og styrke samarbeidet mellom forskning og næringslivet. De nye SFI-ene blir svært viktige i dette arbeidet de neste årene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland i pressemeldingen.
Universitetet i Agder deltar som partner i to av disse sentrene.
Morgendagens ingeniører
Centre for Effective Engineering and Learning in Complex Systems (CELECT) skal utvikle nye metoder for produktutvikling i komplekse systemer, særlig innen forsvar, luft- og romfart, maritim sektor og produksjonsindustri. Målet er å styrke konkurranseevnen og skape grønne arbeidsplasser i Norge.
Fakta
Centre for Personalized Digital Health Promotion ledes av Paolo Zanaboni ved Nasjonalt senter for e-helseforskning på Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Partnere er:
- SINTEF
- Universitetet i Tromsø
- NTNU
- Nord Universitet
- UiA
- 7 norske bedrifter
- 4 partnere fra offentlig sektor
Centre for Effective Engineering and Learning in Complex Systems (SFI-CELECT) ledes av Kristin Falk på Universitetet i Sørøst-Norge. Senteret har fått 256 millioner kroner
Partnere er:
- NTNU
- UiA
- Forsvarets forskningsinstitutt
- 14 norske bedrifter
- 5 kommuner og fylkeskommuner og andre partnere fra offentlig sektor
- 3 utenlandske forskningsinstitusjoner
– Jeg tror dette senteret vil bety mye. Fra utdanningsvalgene unge tar i dag ser vi at det blir færre ingeniører i fremtiden. Samtidig blir systemene de skal jobbe med mer komplekse, sier førsteamanuensis Daniel Hagen ved Institutt for ingeniørvitenskap.
Senteret vil involvere mer enn 30 doktorgradsstillinger og 120 mastergradsprosjekter. Seks av doktorgradsstillingene tildeles Universitetet i Agder – fire med finansiering fra Forskningsrådet og to finansiert av UiA selv.
– Noe av det unike med CELECT er fokuset på forskerutdanning med tette koblinger til industrien gjennom forskerskolen INRESCOS, kombinert med styrking av ingeniørutdanningen i Norge, sier professor Michael Rygaard Hansen ved samme institutt.
– Kunstig intelligens vil hjelpe ingeniørene å gjøre mer med mindre – og raskere. Slik kan vi utvikle neste generasjons bærekraftige systemer, sier professor Linga Reddy Cenkeramaddi ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi.
Bærekraftig helse
Centre for Personalized Digital Health Promotion skal utvikle digitale løsninger for personlig veiledning i helse og livsstil. Målet er å forebygge livsstilsykdommer og bidra til et mer bærekraftig helsevesen. Løsningene blir tilgjengelige via Helsenorge.
– Vi håper at vi kan bidra til å gjøre det enklere å ta gode helsevalg og redusere helseulikheter, sier Elin Thygesen.
Hun leder Senter for e-helse på UiA, som har ansvar for arbeidet med å involvere brukere og gjøre digitale verktøy tilgjengelig for flere.