UiA-forskere presenterte egen KI-teknologi for Stortinget

Det siste året har Rebekka Omslandseter og kollegaene hennes testet Tsetlin-maskinen sammen med administrasjonen på Stortinget. I slutten av januar presenterte de resultatene.

Foto av UiA-gruppen på Stortinget

Deltakerne fra UiA på Stortinget. Fra venstre: Fra venstre: Ylva Grønningsæter, Runar Helin, Rebekka Olsson Omslandseter, Rupsa Saha, Ole-Christoffer Granmo.

Av Walter Wehus
Publisert 5. feb. 2026 - Sist endret 5. feb. 2026

– Mange KI-modeller, spesielt dype nevrale nettverk, er komplekse og vanskelige å tolke. Dette kan gjøre det utfordrende å forstå hvordan beslutninger tas.

Det sier Frode Rein, seksjonsleder i Stortingets seksjon for IT-strategi og innovasjon.

Rein forteller at dette var bakgrunnen til at Stortinget ønsket å skaffe mer erfaring om kunstig intelligens som er åpne, forklarlige og etterprøvbare

– Dette er spesielt interessant for alt som har å gjøre med bruk innenfor demokratiet og i Stortingets arbeidsprosesser. Så skal vi vurdere om dette er en vei å gå videre, sier han.

Foto av deltakerne på Stortinget
Øverst fra venstre:Ylva Grønningsæter (UiA), Rupsa Saha (UiA) Tanja Wahl (Stortinget) Midten fra venstre: Thomas Greiner (Bouvet), Liv Nordbye (Stortinget), Christopher Haugli Sørensen (Domstolsadministrasjonen), Cecilie Østensen Berglund (Høyesterett) Ole-Christoffer Granmo (UiA), Runar Helin (UiA) Nederst fra venstre: Kjetil Granlien (Stortinget) Anita Blomberg (Stortinget), Frode Rein (Stortinget) John Werner Enoksen (Stortinget) Rebekka Olsson Omslandseter (UiA/Bouvet). (Foto: Stortinget)

Gode resultater

Tsetlin-maskinen er en kode for opplæring av kunstig intelligens i en datamaskin, utviklet av UiA-professor Ole-Christoffer Granmo.

I motsetning til den dominerende KI-teknologien baserer den seg ikke på dyplæring, men på logikk. Dette er med på å gjøre Tsetlin-maskinen mer effektiv, samtidig som at det er enklere å forstå avgjørelsene den tar.

– Tsetlin-maskinen er ikke en språkmodell. Den har ikke en nettside hvor man kan chatte med den. Det er en åpen og tilgjengelig teknologi, men man må kunne programmere for å ta den i bruk, sier Rebekka Omslandseter, som er førsteamanuensis på Universitetet i Agder.

Siden april i 2025 har UiA-forskere gjort forsøk med Tsetlin-maskinen på Stortinget. Målet har vært å se om den kan brukes for å sette emneord på innstillinger som de ulike komiteene på Stortinget produserer.

– Resultatene har vært veldig gode. Tsetlin-maskinen har vært mer presis enn metodene vi har sammenlignet den med, sier Omslandseter.

Åpen og norsk

For Stortinget har det vært et poeng at Tsetlin-maskinen er norskutviklet og åpen.

Frode Rein omtaler resultatene som interessante. Han forteller at store språkmodeller naturlig nok tar mye av fokuset til Stortinget innen KI for tiden, men at det gjør at Tsetlin-prosjektet gir dem viktig kunnskap.

– Vi må forstå hvilken teknologi som egner seg til hvilke typer oppgaver. Innsikten vi har fått om mer transparente og forklarbare modeller tar vi med oss videre. Vi deler det også med andre parlamenter gjennom våre internasjonale nettverk, sier han.

Granmos innføringsbok til Tsetlin-maskinen er publisert på nett til fri bruk.

I tillegg til Omslandseter har har Runar Helin, Rupsa Saha, Ylva Grønningsæter og Ole-Christoffer Granmo deltatt fra Universitetet i Agder. Norges høyesterett, Bouvet og KnowIT har også vært en del av prosjektet.