I 2024 laget den franske forskeren og regissøren Jérôme Delafosse dokumentarfilmen Hvaldimir, la véritable histoire du béluga espion («Hvaldimir, samtaler med en spionhval»). Filmen ble vist på en rekke internasjonale filmfestivaler, blant annet i Berlin, og illustrerer hvordan den nysgjerrige hvithvalen fanget interessen langt utenfor Norges grenser.
– Det er liten tvil om at Hvaldimir har betydd mye, og ulike ting, for ulike mennesker. Det er kanskje et av de mest spennende aspektene ved hvalen, sier Raúl Ramírez, museumsdirektør ved Naturmuseum og Botanisk hage ved Universitetet i Agder (UiA).
- Ikke minst er Hvaldimir et sterkt eksempel på et dyr som sannsynligvis har levd tett på mennesker, og som har blitt preget av dette gjennom hele livet, sier han.
200 oppslag og film på NRK
Også norske medier fulgte hvalen tett, helt fra første gang han ble sett av fiskere utenfor Rolfsøya i Finnmark i april 2019, til han ble funnet død i Risavika i Rogaland i august 2024.
Blant andre har NRK en egen temaside om Hvaldimir med over 200 artikler og TV-innslag. NRK samarbeidet også med BBC om dokumentarfilmen «En hvithval på avveie».
Spørsmålene som fenger
Selv om Hvaldimir er godt kjent, har historien om han også mange ubesvarte sider, noe som kanskje forklarer hvorfor den har engasjert så bredt. Hvor kom han fra? Hvor reiste han? Hvorfor hadde han en sele på seg? Og hva skjedde da han døde?
Dette er spørsmål den nye utstillingen Hvaldimirs reise på Naturmuseet søker å besvare. Gjennom tverrfaglig forskning presenteres nå ny kunnskap om hvalen.
Publikum får blant annet innsikt i hvor Hvaldimir sannsynligvis stammet fra genetisk, hvilken bestand han tilhørte, og hvor gammel han var da han døde.
Utstillingen viser også unike data over hans vandringer langs norskekysten – inkludert den mindre kjente svippturen opp i Otra da han besøkte Sørlandet.
– I lys av dagens geopolitiske situasjon vil noen være opptatt av spekulasjonene om at han kan ha hatt en tilknytning til det russiske militæret. Andre vil være mer interessert i biologien og migrasjonsrutene hans. For mange er det likevel møtene og interaksjonene mellom Hvaldimir og mennesker som vekker størst nysgjerrighet, forklarer Ramírez.
Bygget på sterke fagmiljøer
Selve utstillingen er bygget opp rundt Hvaldimirs skjelett, støttet av film, bilder og forskningsdata. Prosjektet er et resultat av museets nye femårsstrategi, vedtatt i fjor, og ambisjonen om å utvikle flere tunge samarbeidsprosjekter på tvers av institusjoner.
Siden naturmuseet for tiden mangler egnede fasiliteter på grunn av tilstanden til sitt eget magasinbygg, har Statens Naturhistoriske Museum i København vært en avgjørende partner for å klargjøre skjelettet. I tillegg har marinbiolog Sebastian Strand fra den ideelle organisasjonen Marine Mind bidratt med verdifull kunnskap og sporingsdata.
Det visuelle uttrykket preges av bidrag fra fremragende fotografer, deriblant professor Audun Rikardsen ved UiT Norges arktiske universitet og den prisvinnende norske fotografen Alexander Nordahl. Det tekniske teamet har bygget opp utstillingen, inkludert avansert lyssetting, fra grunnen av på kort tid.
Hva er verdien av et liv?
Ramírez peker på at utstillingen henger tett sammen med museets andre utstilling i andre etasje: Verdien av et liv.
– Vi mennesker har en tendens til å tillegge verdi ut fra våre egne perspektiver og behov. Da Hvaldimir kom til Norge, ble han kjent for sin ro, lekenhet og nysgjerrighet. Mange mennesker oppsøkte ham. Samtidig kan det nettopp ha vært denne nærheten til mennesker som gjorde ham sårbar, reflekterer han.
Målet med utstillingen er ikke bare å formidle tørre fakta, men å vekke nysgjerrighet og refleksjon rundt vårt eget forhold til naturen, hvilken påvirkning vi mennesker har på artene rundt oss, og hvilket forvaltningsansvar vi sitter med.
Planlegger ekspertsamling til høsten
Selv om dørene åpner nå, planlegges det en offisiell markering i løpet av høsten under fanen «Hvaldimirs uke».
Her ønsker museet å samle både nasjonale og internasjonale eksperter til foredrag og debatter. Det vil også bli produsert podkaster og egne aktiviteter for barn og familier, slik at museet kan fungere som en levende møteplass rundt de naturvitenskapelige og etiske spørsmålene utstillingen reiser.
Mer om Naturmuseum og botaniske hage