– Læreren må styrkes for at elevene skal bli bedre i matte

Professor Martin Carlsen ved UiA mener nøkkelen til bedre matematikkmestring er dyktige lærere og en undervisning som gjør faget meningsfullt. Tirsdag la han og kolleger frem forskningsbaserte råd for kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Bilde av Martin Carlsen som snakker med ministeren

Professor Martin Carlsen ga innspill om hva forskningen viser og hva som virker for å få flere barn og unge til å søke og gjennomføre utdanninger innen teknologi- og realfag.

Av Sissel Eikeland
Publisert 28. okt. 2026 - Sist endret 28. okt. 2026

– Kvaliteten på undervisningen henger sammen med kvaliteten på læreren. Det kan høres brutalt ut, men det er det forskningen forteller oss, sier Martin Carlsen, professor i matematikkdidaktikk ved UiA. 

Bilde av Martin Carlsen
Martin Carlsen er professor i matematikkdidaktikk ved UiA. 

Regjeringen jobber med en ny nasjonal strategi for realfag og teknologi, som skal legges frem i løpet av 2027. 

På innspillsmøtet ved Campus Grimstad møtte Kunnskapsdepartementet representanter fra UiA, lokalt næringsliv, offentlig sektor og interesseorganisasjoner. De diskuterte hvordan flere barn og unge kan velge og fullføre realfag- og teknologiutdanninger, og hvordan man skaper mestring og motivasjon tidlig. 

Carlsen holdt innlegg om matematikkmestring i grunnskolen og hva vi vet om hva som virker.

– Vi ser jo fra PISA-undersøkelsen at det er noe vi ikke lykkes med i matematikkundervisningen. Derfor er det viktig å bruke slike anledninger til å fremme gode erfaringer fra praksis og forskning. Jeg opplever at jeg fikk frem det jeg skulle i innlegget, i tillegg til flere uformelle samtaler innimellom, sier Carlsen.

Lærerne er den viktigste faktoren

Ifølge Carlsen forstår elever med de dyktigste lærerne matematikk bedre. Forskningen viser at læreren selv må beherske faget og være faglig og pedagogisk sterk.

– Dette må vi tørre å snakke mer om. En satsing på lærerne må stå sentralt i den nye strategien. Lærerens kompetanse er avgjørende for det som skjer i klasserommet, sier Carlsen.

Han mener vi må holde trykket oppe på lærerutdanningene. Å gå tilbake til den gamle allmennlærerutdanningen, med flere fag og færre dypdykk, er ikke løsningen. I dag har studentene større muligheter til å fordype seg.

– Vi må støtte lærerstudentene i utdanningsløpet og bevare mulighetene de har for å fordype seg i faget. I tillegg må de som allerede jobber i skolen, få muligheten til å videreutdanne seg innen matematikk. Men det krever økonomisk prioritering, sier Carlsen.

Tre grep i klasserommet

Carlsen la også frem tre konkrete funn fra forskningen på hva som gir bedre matematikkundervisning:

  • Lek med mening for de yngste. Carlsens forskning på de yngste elevene tilsier at lekbasert matematikk fungerer spesielt godt for 1.–4. trinn. Han mener det er viktig med satsing på lek i skolen, men understreker at elevene trenger lærere som oversetter erfaringene fra leken og gjør den matematisk.
  • Forståelse fremfor pugging. Carlsen er positiv til dagens læreplan, som legger vekt på kjerneelementer og utforskende arbeid. Elevene skal lære begrunnelsene bak sammenhengene, ikke bare huske svar.
  • Et tydelig mål for timen. Læreren bør forklare planen for timen og introdusere oppgavene på en måte som vekker nysgjerrighet. Timen bør avsluttes med en oppsummering. Elevene får en god faglig forankring når de oppsummerer hvilke matematiske erfaringer de har gjort og lært, forklarer Carlsen.

Kunnskapsministeren takket for alle bidragene til det videre arbeidet. Nordtun understreket viktigheten av å lykkes med den nye strategien, slik at Norge får tilgang på den kompetansen vi kommer til å trenge fremover.