Martin har fulgt ph.d.-programmet ved Fakultet for teknologi og realfag, med spesialisering i naturvitenskapelige fag, fagområde kystøkologi.
- Prøveforelesning starter kl. 10.30
- Disputas starter kl. 12.30
Tema for prøveforelesningen: “The role of benthic and pelagic marine ecosystems for climate change mitigation”
Les avhandlingen i Nasjonalt vitenarkiv
Disputasleder: Elna Svege, Institutt for naturvitenskapelige fag
Evalueringskomite:
- Førsteopponent: seniorforsker (ph.d.) Martin Biuw, Havforskningsinstituttet, Norge
- Andreopponent: professor Clare Bradshaw, Stockholm universitet, Sverige
- Komitéleder: seniorrådgiver (ph.d.) Marte Sodeland, UiA
Veiledere i doktorgradsarbeidet:
- Hovedveileder: professor Esben Moland Olsen, UiA
- Medveileder: førsteamanuensis Grace K. Saba, Rutgers University, USA
Sammendrag
Havets karbonkretsløp spiller en viktig rolle for jordas klima. Effektene av menneskeskapte utslipp av klimagasser dempes ved at store mengder karbon bindes opp i havet. Vi har begrenset kunnskap om hvilken rolle fisk og andre marine vertebrater spiller i havet karbonkretsløp. Slik kunnskap er viktig i en tid der overfiske og klimaendringer utgjør en trussel mot mange bestander. I denne avhandlingen har min målsetning vært 1) å øke vår kunnskap om hvordan marine vertebrater påvirker transport av karbon i marine økosystemer, og 2) å belyse fiskens rolle i det marine karbonkretsløpet i sammenheng med bærekraftig forvaltning av fiskerier samt initiativer for «blått karbon». Jeg viser at marine vertebrater påvirker havets karbonkretsløp og transport av andre næringsstoffer fra overflaten til havbunnen, og at denne påvirkningen også virker mot tilgrensende habitater fra åpent hav til terrestriske økosystemer. Det er imidlertid fremdeles usikkert hvor betydningsfulle disse effektene er, siden det kun finnes få empiriske studier som belyser problemstillingen. Jeg har gjennomført en slik empirisk studie på ville bestander av fisk i kystnære områder, der jeg fant at individer av tre arter flyttet 5.3-50.5 mg karbon per dag i form av avføringspellets (gjennomsnittlig synkehastighet, fire arter: 2,550 - 6,390 m per dag; gjennomsnittlig karboninnhold, 10 arter: 17-38%). Gitt alt som finnes av økologiske data fra marine systemer, samt tilgjengelige teknikker for visuell innsamling av data, så framhever jeg maskinlæring som et verktøy med stort potensiale til å avdekke koblinger mellom marine vertebrater og havets karbonkretsløp. I arbeidet med avhandlingens andre målsetning undersøkte jeg hvordan et fiskeri etter lysing (Merluccius merluccius) påvirker bestandens potensiale til å lagre karbon. Lysingbestanden er nylig gjenoppbygd, og mengden karbon lagret i denne bestanden er nå 6.5 ganger høyere enn da den var fisket ned til et lavt nivå. Dagens fiskeri tar ut mindre enn en tredjedel av det karbonet som er lagret i bestandens biomasse, sammenliknet med 96% da bestanden var nedfisket. Likevel er det samlede uttaket av karbon høyere nå, siden det totale uttaket av fiskebiomasse har økt i takt med at bestanden har bygd seg opp. Jeg konkluderer med at en økosystembasert fiskeriforvaltning, som inkluderer et klimaperspektiv, må ta hensyn til hvordan fiskeriene også kan påvirke de funksjonene fiskebestandene har for lagring av karbon i havet, i tillegg til mer direkte påvirkninger slik som forstyrrelse av sedimenter ved bunntråling og utslipp ved forbrenning av drivstoff. Til slutt, i kapittel V, peker jeg på at de økologiske funksjonene til marine fisk er av kritisk betydning for suksessen til ulike initiativer for håndtering av «blått karbon», og at ivaretakelsen av disse funksjonene også bør inngå som en del av en bærekraftig fiskeriforvaltning. Jeg anbefaler at man intensiverer forskningen på de økologiske funksjonene som marine vertebrater kan inneha, og bygger tilnærminger i forvaltningen som verdsetter fisk utfra deres betydning for miljø og kultur, i tillegg til samfunn og økonomi. Marine vertebrater spiller en fundamental rolle i havets karbonkretsløp og dets evne til å lagre karbon over lang tid. En bærekraftig forvaltning av marine økosystemer og ressurser forutsetter derfor at man vektlegger fiskens økologiske funksjoner.
Slik følger du disputasen digitalt
Disputasen er åpen for alle. Meld deg på via denne Zoom-lenken.
Du logger deg på tidligst 10 minutter før oppgitt tid. Etter dette kan du når som helst forlate og komme inn igjen i disputasen.
Opponent ex auditorio:
Tidsfrist for å stille spørsmål er senest i løpet av pausen mellom opponentene. Spørsmål ex auditorio fra publikum kan sendes til disputasleder Elna Svege.
Kontaktperson
- E-post
- victoria.belous@uia.no
- Telefon
- +47 38 14 23 46