Praksisreglementet bygger på forskrift om felles rammeplanen for helse- og sosialfagutdanninger § 3 og forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning § 11.
1. BEGREPSBRUK I REGLEMENTET
Begrepene i reglementet er basert på begrepsbruken i NOKUTS Utredning av regelverket knyttet til kvalitet i praksis (2020):
- Med praksislærer menes en ansatt/faglærer ved universitet eller høyskole som
- følger opp en student i praksis
- Med praksisveileder menes en ansatt ved en virksomhet/praksissted som
- følger opp en student i praksis
- Med praksiskoordinator menes en administrativ ansatt ved universitetet som
- har ansvar for å koordinere ordningen med praksisstudenter
- Med praksissted menes en virksomhet som tar imot studenter i praksis
- Med praksisstudent menes en student som er i praksis
- Med praksisperiode menes tiden studenten er sammenhengende i praksis i emnet
2. REGLEMENTETS ANVENDELSESOMRÅDE
Reglene gjelder for emnet SO-300, Reflekterende praksis i sosialt arbeid, som inngår i bachelor i sosialt arbeid ved UiA.
3. FORKUNNSKAPER
SO-300 bygger på og forutsetter dokumenterte forkunnskaper fra alle emner de to første studieårene av bacheloren i sosialt arbeid. Forkunnskaper dokumenteres ved at det foreligger bestått eksamen. Dispensasjon på inntil 15 studiepoeng kan gis, jfr. punkt 4 nedenfor. Ved evt. stryk/gyldig fravær ved eksamen for andre studieår må studenten melde seg opp til kontinuasjonseksamen og bestå denne. Sensur fra kontinuasjonseksamen skal, så vidt mulig, foreligge før praksisperioden starter.
Dersom dette ikke er mulig, må det drøftes med studenten og det aktuelle praksissted om praksisperioden forskyves i forhold til sensurdato.
4. VEDRØRENDE DISPENSASJON FRA FORKUNNSKAPSKRAV
• Maksimum 15 studiepoeng.
• Dispensasjon gis bare ved gyldig fravær.
• Alt etter hvilket/hvilke eksamensfag/kurs studenten gjenstår med, gis det visse restriksjoner på valg av praksissted.
5. FORBEREDELSE AV PRAKSIS
Praksiskoordinator skal skaffe tilveie egnede praksissteder. Egnet praksissted er arbeidsplasser som tilbyr relevante læresituasjoner, kunnskapsbaserte tjenester og kompetente veiledere i sosialt arbeid.
Praksisstudenten har krav på to timer veiledning per uke av en ansatt med sosialfaglig kompetanse, fortrinnsvis sosionom. Minst én av timene per uke skal være til fast avtalt veiledning, mens den øvrige veiledningstiden kan brukes på informasjon og saksveiledning/løpende veiledning.
Ved utplassering i praksis skal det så vidt mulig tas hensyn til studentenes individuelle lærebehov, slik disse framkommer i praksisforberedende samtaler mellom praksislærer/faglærer og praksisstudent. Praksiskoordinator kan også ta initiativ til forberedende samtale med praksisveileder og praksisstudent for å drøfte forhold som kan ha betydning for studentens gjennomføring av praksis.
6. VURDERINGSOMRÅDER
Praksisveileder og praksislærer skal fortløpende vurdere studentens praksis. En endelig vurdering av studentens praksis gjøres når praksisperiodens slutt nærmer seg, jfr. punkt 7. Ved bedømmelse av studentens praksis skal det foretas en samlet vurdering der det tas stilling til hvorvidt studenten har oppfylt:
• Opplæringsmål
• Krav til nærvær i praksis
• Vanlige normer og regler i arbeidslivet
6.a Opplæringsmål
Det skal vurderes i hvilken grad praksisstudenten:
• har oppnådd de læringsmål som kommer frem i forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning og universitetets studieplan
• har oppnådd de læringsmål som kommer frem i studentens individuelle læreplan, slik dette er utarbeidet i emnets begynnelse i samarbeid mellom praksisstudent, praksisveileder og praksislærer
• er sosialisert til fremtidig yrkesrolle i samsvar med sosialt arbeids verdigrunnlag og yrkesetiske retningslinjer.
6.b Krav til nærvær i praksis
Praksisperioden er obligatorisk, og fravær godtas bare i forbindelse med sykdom, barns sykdom og/eller permisjon innvilget av studierådgiver.
Studenten skal informere praksislærer og praksisveileder om eventuell innvilget permisjon.
Maksimumsgrensen for fravær i praksisperioden er 10 dager. Dette gjelder fravær fra både praksis og andre obligatoriske deler av emnet (seminardager etc.). Fravær utover dette må avklares med universitetet og praksisstedet. Ved brudd (eller fravær som overstiger 10 dager) må minst halve praksisperioden være gjennomført for at studenten skal kunne ta igjen det som mangler. Ved slike avbrudd/fravær skal praksisperioden så langt det er mulig fullføres på den opprinnelige praksisplassen.
Hvis studenten slutter før halve perioden er gjennomført, må studenten gjennomføre hele praksisen og emnet på nytt.
6. c Vanlige normer i arbeidslivet
Praksisstudenten må rette seg etter vanlige normer og regler i arbeidslivet. Det henvises her til avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Studenten har samme taushetsplikt som de som er ansatt på praksisstedet. Alle studenter ved bachelor i sosialt arbeid signerer erklæring om taushetsplikt ved studiestart. Det er opp til hvert enkelt praksissted å vurdere om studenten i tillegg skal signere en spesifikk taushetserklæring for det gjeldende praksisstedet. Praksisstedets adgang til å gi studentene opplysninger underlagt taushetsplikt vil måtte avgjøres konkret i forhold til nødvendigheten av opplysningene for de arbeidsoppgaver studenten blir satt til å utføre på praksisstedet. I denne vurderingen skal de samme vurderingene legges til grunn som gjelder for kommunikasjon mellom praksisstedets ansatte.
Dersom praksisstedet har eget personalreglement må studenten rette seg etter den delen av reglementet som regulerer atferd i tjeneste.
7. RUTINE FOR VURDERING AV PRAKSIS
7.1. Evalueringsskjema
Ved praksisperiodens slutt skal det foreligge en digital evaluering av student i praksis fra praksisveileder. Praksisveileder gir innstilling om hvorvidt studentens praksisperiode bør vurderes som bestått eller ikke.
7.2. Skriftlige oppgaver
Pålagte skriftlige oppgaver knyttet til emnet skal leveres til universitetet til fastsatt tid av studenten. Skriftlige oppgaver skal vurderes av praksislærer og må være godkjent for at praksisperioden som helhet kan bli vurdert til bestått.
7.3. Endelig vurdering
På bakgrunn av praksisveileders evaluering og anbefaling, eventuell annen dokumentasjon, samt studentens arbeidskrav, bestemmer praksislærer hvorvidt praksisperioden skal vurderes som bestått. Ved tvil involveres emneansvarlig for praksisemnet, jfr. prosedyre for varsel i praksis. Dersom praksislærer og emneansvarlig er samme person, involveres studieprogramleder og/eller instituttleder i beslutningen.
7.4. Tvil om bestått praksis
Praksisveileder og/eller praksislærer kan reise tvil om praksis skal vurderes til bestått. Tvilen settes opp mot opplæringsmålene for praksis, krav om nærvær i praksis og/eller normer og regler for arbeidslivet. Praksisstudenten skal varsles om tvilen. Et varsel om fare for å ikke bestå praksis bør ideelt sett gis praksisstudenten før halve praksisperioden er gått, slik at studenten har rimelig tid til å vise endring.
Varsel kan imidlertid gis inntil siste dag i praksis. Dersom et varsel kommer sent i praksisperioden, kan studenten få tilbud om utvidet praksisperiode slik at hen får rimelig tid til å vise endring. Det er utarbeidet en egen rutine ved tvil om en student vil bestå praksis.
7.5. Kontinuasjon
Det gis anledning til å kontinuere én gang. Ved kontinuasjon følges vanlige regler for utplassering i praksis. I alminnelighet vil det si å følge universitetets tider for praksisutplassering. Universitetet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon til et 3.eksamensforsøk, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder § 22.2.
7.6. Klage
Beslutning om ikke bestått praksis kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil, jfr. Lov om universiteter og høgskoler § 5-3.5.