Praksisreglementet bygger på forskrift om felles rammeplanen for helse- og sosialfagutdanninger § 3 og forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning § 11.
1. BEGREPSBRUK I REGLEMENTET
Begrepene i reglementet er basert på begrepsbruken i NOKUTS Utredning av regelverket knyttet til kvalitet i praksis (2020):
- Med praksislærer menes en ansatt/faglærer ved universitet eller høyskole som følger opp en student i praksis
- Med praksisveileder menes en ansatt ved en virksomhet/praksissted som følger opp en student i praksis
- Med praksiskoordinator menes en administrativ ansatt ved universitetet som har ansvar for å koordinere ordningen med praksisstudenter
- Med praksissted menes en virksomhet som tar imot studenter i praksis
- Med praksisstudent menes en student som er i praksis
Med praksisperiode menes tiden studenten er sammenhengende i praksis i emnet
2. REGLEMENTETS ANVENDELSESOMRÅDE
Reglene gjelder for emnet SO-109, Sosialpolitikk og sosialt arbeid i velferdstjenestene, som inngår i bachelor i sosialt arbeid ved UiA.
3. FORBEREDELSE AV PRAKSIS
Praksiskoordinator skal skaffe tilveie egnede praksissteder. Egnet praksissted er arbeidsplasser som tilbyr relevante læresituasjoner for studenter på første år i bachelor i sosialt arbeid.
4. VURDERINGSOMRÅDER
Praksis inngår som en del av emnet SO 109, og det er et krav at studenten består praksis for å kunne ta eksamen i emnet. Veileder/kontaktperson ved praksisstedet skal skrive en anbefaling om godkjenning av praksis basert på om studenten har oppfylt:
• Opplæringsmål
• Krav til nærvær i praksis
• Vanlige normer og regler i arbeidslivet
4.a Opplæringsmål
Det skal vurderes i hvilken grad praksisstudenten har oppnådd de læringsmål som kommer frem i forskrift om nasjonal retningslinje for sosionomutdanning og universitetets studieplan, og læringsmål beskrevet i emnet.
Etter praksisperioden skal studenten ha tilegnet seg:
• innsikt i praksisstedets arbeids- og organiseringsmåter, samt kjenne til hvilke samarbeidspartnere praksisstedet har
• kunnskap om forhold og prosesser som bidrar til marginalisering, diskriminering og utenforskap som rammer brukerne på praksisstedet
• kunnskap om metodiske tilnærminger som benyttes på praksisstedet i sosialt arbeid med individer, familier, grupper og/eller samfunn
• forståelse for hvordan institusjonelle rammer og politiske krav påvirker tjenesteutøvelsen på praksisstedet
4.b Krav til nærvær i praksis
I denne praksisperioden skal studenten gjennomføre 20 dager på praksisplassen. Praksisperioden er obligatorisk, og fravær godtas bare i forbindelse med sykdom, barns sykdom og/eller permisjon innvilget av studierådgiver. Studenten skal informere praksislærer og praksisveileder om eventuell innvilget permisjon. Maksimumsgrensen for fravær i praksisperioden er 2 dager. Fravær utover dette må avklares med universitetet og praksisstedet, og om mulig må studenten få muligheten til å jobbe inn igjen de dagene som overstiger 2 dager.
4. c Vanlige normer i arbeidslivet
Praksisstudenten må rette seg etter vanlige normer og regler i arbeidslivet. Det henvises her til avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Studenten har samme taushetsplikt som de som er ansatt på praksisstedet. Alle studenter ved bachelor i sosialt arbeid signerer erklæring om taushetsplikt ved studiestart. Det er opp til hvert enkelt praksissted å vurdere om studenten i tillegg skal signere en spesifikk taushetserklæring for det gjeldende praksisstedet. Praksisstedets adgang til å gi studentene opplysninger underlagt taushetsplikt vil måtte avgjøres konkret i forhold til nødvendigheten av opplysningene for de arbeidsoppgaver studenten blir satt til å utføre på praksisstedet. I denne vurderingen skal de samme vurderingene legges til grunn som gjelder for kommunikasjon mellom praksisstedets ansatte. Dersom praksisstedet har eget personalreglement må studenten rette seg etter den delen av reglementet som regulerer atferd i tjeneste.
5. RUTINE FOR VURDERING AV PRAKSIS
5.1. Evalueringsskjema
Ved praksisperiodens slutt skal det foreligge en digital evaluering av student i praksis fra praksisveileder/kontaktperson på praksisstedet. Praksisveileder/kontaktperson gir innstilling om hvorvidt studentens praksisperiode bør vurderes som bestått eller ikke.
5.2. Skriftlige oppgaver
Pålagte skriftlige oppgaver knyttet til praksisperioden skal leveres til universitetet til fastsatt tid av studenten. Skriftlige oppgaver skal vurderes av praksislærer og må være godkjent for at praksisperioden som helhet kan bli vurdert til bestått.
5.3. Endelig vurdering
På bakgrunn av praksisveileders evaluering og anbefaling, eventuell annen dokumentasjon, samt studentens arbeidskrav, bestemmer praksislærer hvorvidt praksisperioden skal vurderes som bestått. Ved tvil involveres emneansvarlig. Dersom praksislærer og emneansvarlig er samme person, involveres studieprogramleder og/eller instituttleder i beslutningen.
5.4. Tvil om bestått praksis
Praksisveileder og/eller praksislærer kan reise tvil om praksis skal vurderes til bestått. Tvilen settes opp mot opplæringsmålene for praksis, krav om nærvær i praksis og/eller normer og regler for arbeidslivet. Praksisstudenten skal varsles om tvilen. Et varsel om fare for å ikke bestå praksis bør ideelt sett gis praksisstudenten før halve praksisperioden er gått, slik at studenten har rimelig tid til å vise endring. Varsel kan imidlertid gis inntil siste dag i praksis. Dersom et varsel kommer sent i praksisperioden, kan studenten få tilbud om utvidet praksisperiode slik at hen får rimelig tid til å vise endring.
5.5. Klage
Beslutning om ikke bestått praksis kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil, jfr. Lov om universiteter og høgskoler