Nylig dro rundt 20 forskere fra forskerskolen "Empowered Futures" til Orknøyene for å lære om lokale initiativer innen energiproduksjon og energipolitikk. Fra Universitetet i Agder deltok ph.d.-kandidatene Vegard Solhjem Knutsen, Vetle Ulrichsen Flaget og Maria Skjelbred Meyer. Professor Mikaela Vasstrøm var ansvarlig for studieturen og førsteamanuensis Laura Tolnov Clausen bidro med faglig innlegg.
Orknøyene har en rekke konkrete eksempler på lokale energiprosjekter, hvor innbyggere på ulike måter er engasjert i energiproduksjon og også produserer egen strøm. Kursdeltakerne fikk se både kommuneeide vindkraftanlegg og mindre prosjekter eid av innbyggerne i felleskap, og gårder med egen vindturbin.
– Vi fikk innblikk i hvordan strømproduksjon kan organiseres nedenfra og opp. Det er interessant å se hvordan privatpersoner i lokalsamfunnet driver småskala vindkraftproduksjon for eget bruk, men også forsyner andre. Dette gir oss perspektiv på hvordan energiomstillingen kan foregå på andre måter enn det vi har sett i Norge til nå, sier Knutsen.
Studerer konflikter rundt energiomstilling
Som deltagere i forskerskolen "Empowered Futures", utforsker de tre stipendiatene energiomstilling og kontroversene som følger med. Knutsens ph.d.-prosjekt undersøker konflikter rundt vindkraft i Norge med særlig oppmerksomhet rundt demokratisk deltakelse og fordeling av byrder og goder i energiomstillingen.
– Vindkraftmotstanden er mangfoldig, og det er mange grunner til at folk er skeptisk til store vindkraftprosjekter. For å forstå debatten bruker vi begrepet "energirettferdighet", som handler om tre ulike aspekter – fordeling, anerkjennelse og prosess. Fordelingsrettferdighet handler om hvem som vinner og hvem som taper på omstillingen og anerkjennelsesaspektet handler om hva slags kunnskap som teller i beslutningene. Det prosessuelle går på hvordan innbyggerne blir involvert og får mulighet til å påvirke beslutningsprosesser, forklarer han.
Gjennom sitt doktorgradsarbeid har Knutsen sett at den norske motstanden inneholder følelser og argumenter relatert til alle de tre aspektene. Beskyttelse av naturen og eierskap til ressursene er for eksempel blant de viktigste drivkrefter til konflikt.
– Motstanden har handlet mye om hvem som tjener på vindkraftutbyggingen og hvem som taper. Koblingen mellom lokalsamfunnsutvikling og ny energiproduksjon kan sies å ha vært for svak til nå, sier han.
Lite oppmerksomhet i Norge
Flere land, som Danmark, Tyskland og Spania, har lignende eierskapsløsninger som på Orknøyene. Norge har få eksempler på dette, og småskala-energi har blitt lite diskutert, ifølge Knutsen.
– I Norge har motstanderne ofte foreslått mer offentlig kontroll. Vi har ikke den samme tradisjon for selvorganisering som i en del andre land og er nok heller vant til sterk offentlig involvering i styringen, forklarer han.
Den norske motstanden mot vindkraft har vært sterk, og all behandling av nye konsesjonssøknader ble en periode stanset i påvente av endringer som skulle skape større legitimitet for vinkdraftpolitikken. Tiltak som skattlegging og økt innflytelse for kommunen gjennom plansystemet har blitt innført, med dette som formål.
Lokal omstilling
Både forskning og erfaringer fra praksis tyder på at initiativer som de på Orknøyene har vært vellykkede. Likevel påpeker Knutsen at de ikke nødvendigvis vil fungere i Norge. Lokale forhold, som kan handle om historie, kultur og geografi, har stor betydning for hva som lykkes. Å sammenlikne ulike tilnærminger gir verdifull innsikt for både forskning og praksis.
– Det er inspirerende å se hvordan en annen form for eierskap og ansvar kan skape lokal utvikling og interesse blant lokalbefolkningen for energiomstilling. Lokalsamfunnet får noe igjen for å engasjere seg i dette selv. De ikke bare eier, men er med på å styre og kontrollere produksjonen. De deltar mer direkte og får større eierskap til selve omstillingen enn når store internasjonale selskaper dominerer, sier Knutsen.
Debatten om vindkraft: Mer eller mindre?
I debatten om energi og rettferdighet finner vi også synspunktet at vi har nok energi og bør redusere forbruket – ikke øke det. Her pekes det på at energieffektiviseringstiltak må prioriteres høyere. Kritikk blir også rettet mot eksport av strøm, og noen ønsker å "kutte utenlandskablene".
Spriket er stort mellom dem som ønsker å bremse energiforbruk og signalene i offentlige dokumenter som NOU-rapporten «Mer av alt raskere» (2023). Debatten er derfor svært polarisert. Det er likevel ikke noe nytt at vi krangler om kraftutbygging.
– Konflikt om energi har vi alltid hatt og vil sikkert alltid ha. Vi har følelser knyttet til hva vi anser som et godt samfunn, og det vil alltid være ulike synspunkt på hva som er viktigst, sier han.