Vil snakke åpent om sorg

Tittelen «Tusen års sorg» er hentet fra boka til en av hovedforedragsholderne, prest og forfatter Synnøve Sakura Heggem. Med årets tema ønsker arrangørene å anerkjenne sorgen som mange mennesker går rundt med, og snakke åpent om noen av de vanskelige sidene ved det å være menneske. Det ønsker de å gjøre med hverdagslivets, og ikke bare medisinens, språk.

– Vi håper at tittelen kommuniserer en anerkjennelse av at mange mennesker lever med ulike former for sorg. Det er viktig for oss å skape rom som er åpne for samtalene om sorg og om de vanskeligste tankene våre, sier førsteamanuensis Gunhild Maria Hugdal ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid.

Sammen med førstelektor Odd Kenneth Hillesund (Institutt for psykososial helse) og Hrønn Steingrimsdottir (SiA Helse) har hun planlagt konferansen, som er et samarbeid mellom UiA, SiA og FO. Den er åpen for alle og finner sted på Campus Kristiansand 10.september kl. 10.00 - 14.00 i auditorium B1 018.

Sorg kan prege manges liv

Arbeid med forebygging av selvmord foregår på en rekke ulike plan, men en viktig del handler om å møte og anerkjenne mennesker.

– Vi ønsket å sette sorg på agendaen fordi det er noe som kan prege manges liv på dyptgripende måter. Mange føler seg også veldig alene i sorgen, og i vår terapeutiske kultur er det en fare for at den i for stor grad henvises til lukkede terapirom, forteller Odd Kenneth Hillesund.

På konferansen får du høre prest, forfatter og dr. theol Synnøve Sakura Heggem Heggems foredrag "Hvem kan hamle opp med hjertets dødsrike". Foredraget bygger på hennes bok Rekviem for pappa. Uttrykket "Tusen års sorg" stammer fra en japansk vandrepoet som siteres i boka, og sier noe om at et menneskeliv kan romme tusen års sorg, og at mange menneskers liv gjør nettopp det. Noen dør med eller av denne sorgen, og noen av oss lever med den.

I boka forteller Heggem sin egen personlige historie. Den handler om å håndtere sjokket og sorgen over å få vite at hennes egen far hadde begått overgrep, i tiden de levde som misjonærfamilie i Japan. Depresjonen Heggem gikk gjennom som følge av avsløringene om faren, førte til at hun forsøkte å ta sitt eget liv. Men hun overlevde, med erfaringer som har gjort henne opptatt av vårt forhold til døden.

Egne livserfaringer gir viktig innsikt

I arbeidet med markeringen har arrangørene ønsket å vektlegge stemmer som ikke bare snakker om forskning på selvmord eller psykisk helse, men som også kan bidra med egen livserfaring. Bakgrunnen for dette er det at mange former for livsstrev og sorg kan være tabubelagt. Tabuene gjør oss mer ensomme, forklarer Hugdal.

– Ved å høre enkeltmennesker fortelle om egne erfaringer, får en kanskje en påminnelse om at livet kan ramme og rammer oss alle, og at heller ikke profesjonelle som selv jobber med mennesker, er unntatt livets vilkårlighet, sier hun.

På konferansen får du også høre ph.d.-kandidat og psykolog Kenneth Haugjord snakke om det å være pårørende til noen som selvskader.

– Det å være pårørende til noen som strever, kan også romme mye sorg som det i mange sammenhenger er lite rom for å snakke om, sier Hillesund.

Må kunne snakke om tabubelagte tema

Å kunne snakke om sorg og selvmord er særlig viktig for dem som skal ut i menneskeorienterte yrker som for eksempel psykologer, barnevernsarbeidere, lærere, barnehagelærere, sykepleiere og sosionomer. Hugdal legger vekt på at alle som jobber med mennesker bør være forberedt på å skulle møte mennesker som har disse tunge tankene.

– Det er en realitet at noen mennesker i samfunnet vårt går med tanker om døden. Fordi temaet er tabubelagt, kan det være vanskelig å åpne seg om slike tanker i møte med andre. Vi som jobber med folk må tørre å nærme oss temaet, og kanskje stille spørsmål vi er litt redde for å stille, sier hun.

For studenter på førsteåret i Bachelor i sosialt arbeid og Master i barnevern er det obligatorisk å delta på denne dagen.

– Ved å høre en personlig historie som den Heggem forteller, får fremtidige sosionomer et «innenfraperspektiv» i stedet for at de i stor grad henvises til det medisinske språket og medisinske forståelser. Egenerfaring, innenfraperspektiver og det vi i sosialt arbeid omtaler som «erfaringskunnskap» er svært viktig i alle profesjoner som arbeider med mennesker, sier Hugdal.

Kontaktpersoner: 

Gunhild Maria Hugdal

Førsteamanuensis

E-post

gunhild.m.hugdal@uia.no

Telefon

+47 92 48 48 53

Odd Kenneth Hillesund

Førstelektor

E-post

odd.k.hillesund@uia.no

Telefon

+47 99 58 53 42

Mer informasjon om arrangementet