- Navn: Nina Øglænd Johnsen
- Alder: 28 år
- Kommer fra: Sandnes
- Studerer: Statsvitenskap
- Organisasjonserfaring fra: Samfunnsviterne, YATA Kristiansand, Politicus, STA, Mental Helse Ungdom, Studentparlamentet, Fakultetsstyret.
- Funfact: For fem år siden var jeg et ganske annet sted enn nå – jeg hadde ikke fullført videregående skole og var umotivert for å fullføre. Nå er jeg aktiv i utdanningspolitikk 😊
– Jeg gleder meg veldig, men jeg går inn i det med litt ærefrykt også. Det er et stort ansvar å skulle representere så mange studenter, sier Johnsen.
Hun er nesten ferdig med en bachelorgrad i statsvitenskap, men nå må studiene settes på pause. I juli tiltrer hun rollen som utdannings- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i NSO. Det neste året får hun et nasjonalt ansvar for utdanningskvalitet og læringsmiljø på vegne av alle landets studenter.
Hun er likevel ikke i tvil om at hun på sikt skal fullføre en master i statsvitenskap.
Fra lokalt engasjement til nasjonalt verv
Johnsen beskriver veien til NSO som bestående av tre faktorer: nysgjerrighet, å si ja til muligheter, og bli heiet på av andre. Hun startet med å engasjere seg på UiA, først som tillitsvalgt, og klatret etter hvert videre i studentpolitikken:
– Det første jeg gjorde var egentlig å bli tillitsvalgt på kullet mitt. Og fra da av følte jeg det var som å åpne en dør jeg ikke visste fantes, sier hun.
Etter å ha vært aktiv i linjeforeningen Politicus, Samfunnsviterne og i Studentparlamentet ble hun senere nestleder i STA på UiA, hvor hun representerer nærmere 15 000 studenter. I sitt arbeid fremover ønsker hun å jobbe for særlig to saker: styrking av dannelsesaspektet i høyere utdanning og bedre retningslinjer rundt fusk og KI.
Studenter heier på hverandre
Johnsen legger vekt på at man ikke alltid vet hvor studievalget vil føre, og at det ofte er små, tilfeldige valg og muligheter som former veien videre.
– Det er nok ingen som starter på studiet og tenker «nå skal jeg ende opp i nasjonal studentpolitikk». Det gjorde heller ikke jeg, sier hun.
Tipset hun fikk før hun startet, om å engasjere i studietiden, har hun fulgt. Ved at folk rundt henne også har oppfordret henne til å stille til valg, har hun fått styrket troen på sitt eget bidrag.
– Andre har sett noe i meg, og den bekreftelsen gjør at det har vært lett å si til seg selv: «bare si ja, så finner du ut av det praktiske senere». Vi som er studenter på UiA er flinke til å heie på hverandre, sier hun.
Samfunnsvitenskap som bred plattform
Engasjementet og erfaring fra studentpolitikken passer perfekt i kombinasjon med studier i statsvitenskap, ifølge Johnsen. Hun mener verdien av samfunnsvitenskapelig utdanning blir særlig tydelig i en tid med komplekse samfunnsutfordringer.
– Vi som samfunnsvitere har en helt egen måte å se og løse problemer på, sier hun. Samfunnsfagene gir et overblikk og en bredere forståelse, som også gjør at vi ser hva vi ikke vet. I vår urolige verden trenger vi den bredden og evnen til å drøfte de komplekse spørsmålene. Slik kunnskap er beredskap for demokratiet, sier hun.
Samtidig anerkjenner hun den usikkerheten mange studenter kan føle rundt jobbutsikter.
– Gjennom studentpolitikken har jeg sett hvor mange ulike jobber folk med samme bakgrunn faktisk har — det har gjort meg tryggere på at mulighetene er mange. Engasjement gir deg både nettverk og praktisk erfaring, og det gjør det lettere å forklare hvilken kompetanse du faktisk har når du møter arbeidsgivere, sier hun.
Arbeidslivsrelevant erfaring
Hennes råd er å bruke engasjementet til å bygge nettverk og synliggjøre kompetansen sin. Erfaringen fra studentpolitikken gir også praktiske ferdigheter som er relevante i arbeidslivet — fra å skrive referat til å planlegge møter og arrangement, påpeker hun.
Men alle studenter trives kanskje ikke i rampelyset?
– Når man hører ordene «engasjer deg», så tenker mange at de må fram i et eller annet rampelys og ta en mikrofon. Men det stemmer ikke i det hele tatt. Det er masse verv der ute, og det er like stort behov for dem som kan være «bak i kulissene», sier hun.
Å engasjere seg kan dermed også være en måte å bli bedre kjent med seg selv og hva en trives med.
Velg ut fra interesse
Da hun selv skulle velge utdanning, var hun fast bestemt på å skulle studere noe innenfor samfunnsvitenskap. Valg av fag kom først, deretter vurderte hun ulike universitet.
– UiA er et mindre universitet og med noe mindre kull enn ved de større universitetene. Jeg tenkte det ville være en fordel med litt mindre klasser, og at en kom tettere på forelesere og medstudentene. Det viste seg å stemme, sier hun.
Hun mener det handler mest om å finne en utdanning du er ordentlig interessert i. Det å se etter jobbmuligheter er ikke alt.
– Selv har jeg lite nerver for jobb, for jeg føler jeg viser både faglighet og personlige styrker gjennom engasjementet mitt i studentpolitikken. Dette har åpnet mange dører for meg hittil, og jeg tror det vil fortsette å gjøre det i arbeidslivet fremover.