I 2023 vedtok regjeringen at studenter fra land utenfor EU må betale studieavgift for å studere ved norske utdanningsinstitusjoner. Siden den gang har antallet studenter fra land utenfor EØS-området stupt.
Ved UiA er det i år kun 17 internasjonale studenter som betaler skolepenger, hvorav ni får støtte gjennom ulike stipendordninger. Denne nedgangen merkes godt på studier som eksempelvis bachelor og masterprogrammet i utviklingsstudier, som var kjent for sitt internasjonale mangfold blant studentene. Nå har så godt som alle studentene ved disse programmene enten norske eller europeisk pass.
Debatt under Arendalsuka
Under Arendalsuka arrangerte forskere ved Samfunnsvitenskapelig fakultet en paneldebatt om de samfunnsmessige konsekvensene av at norske forelesningssaler mister mye av sitt mangfold. Debatten ble ledet av Professor Ann Christin Nilsen ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid og ble arrangert i samarbeid med SAIH og Norsk forening for utviklingsforskning (NFU).
Det er fire år siden stortingsmeldingen «En verden av muligheter», der det ble argumentert for at globale problemer krever globale løsninger og mer samarbeid på tvers av landegrenser. Siden den gang har mye endret seg. Innføringen av skolepenger for studenter utenfor EU føyer seg inn i et mønster der også annen støtte til samarbeid med forskning og utdanningsinstitusjoner i det globale sør enten kuttes eller reduseres. Dette inkluderer støtteordninger som NORGLOBAL og NORPART, som lenge har bidratt til samarbeid også med land utenfor Vesten.
Et lite plaster på et stort sår
For å kompensere for noe av fallet i antallet internasjonale studenter har myndighetene innført en stipendordning for studenter fra utvalgte land i det Globale Sør.
– Stipendordningen er imidlertid bare et lite plaster på et stort sår, sa panellist og førsteamanuensis Arnhild Leer-Helgesen ved Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging. Hun viste til at stipendordningen gjelder få studenter og dessuten dekkes over bistandsbudsjettet, noe som vil si at det i realiteten går ut over Norges evne til å drive bistand.
Kom som lyn fra klar himmel
UiA-rektor Sunniva Whittaker deltok også i panelet. Hun vektla at innføringen av skolepenger kom som lyn fra klar himmel, men at den likevel tegner seg inn i et mønster der det internasjonale aspektet nedprioriteres i forsknings og utdanningspolitikken.
Økonomi og innsparing ble brukt som hovedargument for innføringen, men Whittaker stiller seg undrende til kostnaden. UiA har i stor grad klart å fylle studieplassene med andre studenter, men mangfoldet blant studentene har gått ned. Whittaker frykter dette går utover studiekvaliteten.
Dette synet ble delt av Professor Iver B. Neuman, direktør ved Fritjof Nansens Institutt. – Diskusjoner blant medstudenter fra ulike bakgrunner gir en uvurderlig trening i globalisering og kosmopolitisk konversering, noe som er essensielt for å kunne løse globale utfordringer og leve sammen i fellesskap, sa han.
Viktig å stå opp for prinsipp om gratis høyere utdanning
SAIH-leder Selma Bratberg deltok også i debatten. Hun viste til at den globale situasjonen for høyere utdanning er alvorlig, med økende studieavgifter og press på studenters ytringsfrihet.
– Det er viktig at Norge står opp for prinsippet om gratis utdanning. Studenter både nå og gjennom historien har vært en viktig drivkraft for demokrati, menneskerettigheter og samfunnsendring. I en verden der autoritære krefter og nasjonalismen er på fremmarsj, så er det ekstra skummelt med slik politikk, avsluttet hun.