EU-migranter står uten sosialt sikkerhetsnett

Hjemløse EU-migranter synes ikke i den offisielle statistikken over hjemløse. Et uklart regelverk gjør denne gruppen spesielt sårbar, ifølge forsker Katrine Mayora Synnes. 

Person med kopp, tigger penger
Av Erna Synnøve Kjensjord
Publisert 12. sep. 2024 - Sist endret 13. sep. 2024

Førsteamanuensis Katrine Mayora Synnes er invitert til stortingsseminaret «Rett til tak over hodet?» 24. september. Sammen med andre forskere skal hun gi stortingspolitikerne et kunnskapsgrunnlag når de skal vurdere spørsmålet om akuttovernatting for migranter. Bakgrunnen for seminaret er at det mangler tydelige politiske retningslinjer og regler når det gjelder akuttovernattingstilbud for EU-migranter i Norge.  

Synes ikke i statistikken 

Når bostedsløse i Norge kartlegges, blir EU-migranter i liten grad fanget opp. Frivillige organisasjoner som driver akuttovernattingstilbud erfarer derimot at det er akkurat denne gruppen som er den største blant de hjemløse. Likevel synes de ikke i den offentlige statistikken. Offentlig akutthjelp blir vurdert strengt for denne gruppen, og organisasjonene har begrenset kapasitet. Som et resultat blir mange avvist i døren og tvinges til å sove på gata. Samtidig har det blitt ulovlig å sove utendørs i Oslo kommune.

I mai 2023 gjorde Kirkens bymisjon derfor en egen kartlegging av bostedsløse EU-migranter i Oslo, presentert i rapporten I count. I denne rapporten ble blant annet Mayora Synnes’ doktorgradsavhandling brukt som kunnskapsgrunnlag, og rapporten er sentral for det kommende seminaret.  

Sårbare for å stå uten rettigheter 

Mayora Synnes har skrevet om polske migranters møte med velferdsstaten og hvorfor denne gruppen ofte ender opp i en vanskelig fastlåst situasjon, i avhandlingen I randsonen av den norske velferdsstaten. Arbeidsledige polske migranters erfaringer med tilgang til offentlige velferdsytelser og møter med NAV.

Bildet kan inneholde: person, hår, ledd, skulder, ansiktsuttrykk.
Førsteamanuensis Katrine Mayora Synnes.

– Typisk for denne gruppa er at de ikke nødvendigvis har bestemt seg for å bli når de kommer, men at mange i praksis blir boende i landet. De jobber ofte i ustabile og konjunkturutsatte bransjer, og mange med en type arbeid hvor de er utsatt for å bli skadet. Hvis de mister jobben, kan de risikere å stå uten sosiale rettigheter, sier Mayora Synnes. 

Hun påpeker at denne gruppen også er mer utsatt for sosial dumping og utnyttelse på det norske arbeidsmarkedet.  

–  De jobber oftere svart, og det er kanskje lettere for befolkningen å akseptere andre regler for denne gruppen fordi vi forventer at de kun er her en periode for å tjene penger. 

Vanskelig å returnere 

Når de står uten arbeid, opplever de flere barrierer for å få tilgang til velferdstjenester, ifølge Mayora Synnes. Det handler om språk, digitale ferdigheter og et regelverk som er vanskelig å finne ut av. Resultatet blir at mange ikke kjenner til rettighetene sine eller ikke får til å søke. De rammes derfor hardt, og kan ende opp i en situasjon som bostedsløse fordi sikkerhetsnettet mangler.  

Med innlegget på stortingsseminaret ønsker hun å gi innsikt i erfaringene til de polske migrantene og vise virkeligheten fra deres perspektiv. Hun mener det offentlige Norge ikke har tatt innover seg at denne gruppen faktisk blir værende og er en del av det norske samfunnet.  

– Mange tror at dette er folk som har kommet på lykke og fromme, og har en forståelse av at det er enkelt å returnere. Realiteten er at mange migranter opplever at det er risikofylt å skulle returnere og har ikke noe hjem å dra tilbake til, sier Mayora Synnes. 

På seminaret i neste uke skal politikerne og de frivillige organisasjonene drøfte hva norske myndigheter bør gjøre for å sikre at at boligløse EU-migranter kan ivaretas på en bedre måte.