19. oktober var det Barnas arkitekturdag i Kristiansand, med aktiviteter over hele byen. Fem studenter fra bachelor i samfunnsplanlegging og kommunikasjon bidro i planlegging og gjennomføring av aktivitetene som fant sted på Kunstsiloen, etter invitasjon fra arkitekturfirmaet Alma Eik og i samarbeid med Kristiansand kulturskole Knuden.
Barna ble bedt om å komme med ideer på hva man kan benytte området mellom Knuden og Kunstsiloen til, et område som i dag kun er en plass med kunstgress.
Skulle bruke sansene
På ulike stasjoner kunne barna utforske materialer og lage visuelle fremstillinger av hva de mener er gode steder og områder. På et bord ble de oppfordret til å bruke sansene, og ta og lukte på materialer som mose og brent tre.
En annen populær oppgave var å lage egne skulpturer og i neste steg ta den skulpturen med inn i et virtuelt byrom, ved hjelp av KI-verktøyet Midjourney, forteller student Inger-Helene Gausen Grøtterud.
– Det var veldig gøy å se kreativiteten til barna. De går etter det de syns er interessant, og er ikke så bundet som oss voksne av hva som er mulig og ikke. Noen ville for eksempel ha lukt av popcorn og kanelsnurrer på deres sted. Mye av det de laget var veldig kule ideer som vi voksne vanskelig hadde kommet på, sier Grøtterud.
KI kan fungere i kreative prosesser
Bachelorstudentene hadde ansvar for å veilede barna gjennom dagen. Det viste seg raskt at hovedoppgaven ble å generere KI-bilder basert på barnas ideer.
For studentene var det interessant å følge idéutviklingen og teste ut KI som hjelpemiddel. Noen av barna klarte ikke helt å uttrykke det de så for seg, og for dem ble KI-bildene til god hjelp. Reaksjonene på bildene var for det meste positive, noen sa at bildet var akkurat sånn de hadde tenkt seg det, andre var mer skeptiske til det KI kom frem til.
– Det er lærerikt å prøve ut KI som et verktøy i en medvirkningsprosess. Som endelig idé er det noe problematisk ved bildene, fordi det som skapes er utopisk og vi mister de menneskelige erfaringene som vanligvis påvirker en løsning. Men for å få frem visjoner fungerer det godt. Det er ikke alltid modellen blir den samme som visjonen, men et slikt bilde kan også hjelpe oss å definere hva som er feil, sier Grøtterud.
Byen må brukertestes
På studiet i samfunnsplanlegging og kommunikasjon lærer studentene om hvor viktig det er å involvere dem som faktisk er brukere av et sted, før man bestemmer hvordan noe skal utvikles. Også barn er viktige brukere av byen, peker Grøtterud på.
– Barn ser ofte på områdene på en helt annen måte enn oss voksne. De har en annen oppfatning av hva som føles trygt og ikke. Når barna svarte på hva som er «gode steder», ønsket de særlig en følelse av glede og ro. Barna skal faktisk være på stedene vi planlegger, så det er viktig å høre deres perspektiver, sier hun.
Håvard Tveito i Alma Eik sier de på årets arkitekturdag ønsket å synliggjøre byutviklingsarbeidet og styrke samarbeidet mellom ulike aktører innenfor feltet.
– Formålet med denne aktiviteten er først og fremst å komme sammen og bygge fellesskap rundt byen vår. Vi vil gi barn og unge lov til å uttrykke seg og noen verktøy å gjøre det med, samtidig som de lærer litt om arkitektur og byutvikling, sier Tveito.
De ønsket også å leke med teknologien i prosessen.
– Vi bruker teknologi ikke som et mål i seg selv, men vi ser at måten IT-systemer har blitt utviklet på har stor overføringsverdi til byutviklingsfeltet. Det gjelder særlig det å teste ut et produkt før det realiseres. Byen må brukertestes før vi bygger den, for det er brukerne som skal leve i den, sier han.
Ønsker flere former for samarbeid
Erfaringene og ideene fra arkitekturdagen vil noen av studentene bygge videre på i oppgaver i studiene.
– Det er mye teoretisk i studiene, så dette var en gyllen mulighet til både å bygge nettverk og faktisk prøve seg i praksis, sier Grøtterud.
Flere av de ansatte i Alma Eik har utdanning fra utlandet, hvor de opplevde hyppig kontakt og involvering med næringslivet, forteller Håvard Tveito. Det ønsker de også å bidra til her i Kristiansand.
– Ved å hente inn studenter, bygger vi broer mellom akademia og arbeidslivet. Det er mye spennende som foregår og får utvikle seg innenfor akademia, samtidig kan vi som utøvere gi studentene noe de ikke får i studieløpet, sier Tveito.
Han tror det er et gjensidig utbytte ved å utvikle samarbeidet, særlig når det gjelder utprøving og utvikling av kunstig intelligens.
– I dag har vi ikke minst et felles behov for å utvikle og utforske hvordan vi kan bruke kunstig intelligens på en bevisst og kritisk måte, og utvikle en skandinavisk - og mer demokratisk - modell for bruk av KI, sier han.
Grøtterud håper næringslivet kan komme med flere slike invitasjoner som Alma Eik gjorde.
– Vi studenter trenger absolutt slike arenaer for å teste ut kunnskap og bygge nettverk med aktører i arbeidslivet, sier hun.