Lærarar er avhengige av solid, forskingsbasert kompetanse og løpande fagleg samarbeid i eit profesjonsfellesskap for å kunne gjere grunngitte val i dei situasjonane dei møter i skolen. Oppgåva til lærarutdanningane er å gi studentane eit godt grunnlag for profesjonsutøving. Praksisfeltet er ein svært viktig del av dette grunnlaget og er det området der studentane sjølv kan få prøve ut og møte profesjonen utøvd i praksis.
Kva er lærarutdanningsskolar?
Kunnskapsdepartementet har i strategien sin Lærerutdanning 2025, nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærarutdanningane (PDF) fastsett fire hovudmål for utviklinga av lærarutdanningane. Eit av desse måla er «Stabilt og gjensidig utviklande samarbeid mellom lærarutdanningsinstitusjonane, barnehagesektoren og skolesektoren». Eit av tiltaka for å oppnå dette målet er å inngå avtalar mellom lærarutdanningsinstitusjonen, skoleeigarar og lokale skolar om eit definert tal lærarutdanningsskolar. Desse skal mellom anna kjenneteiknast av:
- «klinisk praksis», det vil seia utprøving og modellering av undervising i skolen
- eit fagmiljø av praksislærarar
- lærarane frå lærarutdanningsinstitusjonen deltek aktivt i praksisopplæringa
- delte stillingar og ph.d.-utdanna lærarar er vanlege
- stabilt og langsiktig samarbeid mellom partnarane
- likeverd og balanse i innverknaden til aktørane på samarbeidet
- det går føre seg relevant forsking på utfordringane og løysingane til skolen
Satstingen på lærarutdanningsskolar skal sikra høg kvalitet i praksisopplæringa, styrkja forskings- og utviklingssamarbeid, auka bruk av delte stillingar og sikra løpande kvalitetsutvikling i lærarutdanningane basert på både forsking og dei langsiktige behova i skolen.
Lærarutdanningsskolar og Universitetet i Agder
Grunnskolelærarutdanningane er frå hausten 2017 ei femårige profesjonsutdanning. I det femte studieåret skal alle studentane skrive masteroppgåve. Denne omlegginga medfører også endringar i korleis praksisen til studentane er organisert. UiA har valt å dele praksisopplæringane i «Syklus 1-skolar» som har praksisopplæring for 1.-3. studieår, og «Syklus 2-skolar» som har praksisopplæring for 4. og 5. studieår. Lærarutdanningsskolane er «Syklus 2-skolar», og desse vil saman med skoleeigar samarbeide endå tettare med universitetet. Målet er at dette samarbeidet blant anna skal stimulere og styrke utviklingsarbeid både ved skolane og universitetet.
I 4. og 5. studieår skal studentane vidareutvikle lærarkompetansen sin. Praksisstudiet på masternivå skal bidra til ein meir inngåande kunnskap om læreprosessar, tilrettelegginga til læraren for læring av fag og forskings- og utviklingsarbeid. Masteroppgåvene studentane skal skrive skal vere profesjonsretta og praksisorienterte. (Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærarutdanningane, 2016 (PDF)). Lærarutdanningsskolane og skoleeigar kan bidra med tema til masteroppgåver og på den måten få styrkt FoU-arbeidet sitt og få eit spennande innblikk i eigen praksis.
Overordna del av læreplanverket slår fast at skolen skal vere eit profesjonsfagleg fellesskap (3.5 i Overordna del – verdiar og prinsipp for grunnopplæringa (PDF)). Arbeidet med studentar på masternivå kan styrke det forskingsbaserte kunnskapsgrunnlaget på skolen, og også løfte fram og belyse det erfaringsbaserte kunnskapsgrunnlaget i dialog og samhandling med studentar og kollegaer.
Det ligg ei forventing om at lærarutdanningsskolane skal ha kapasitet og interesse for å inngå i større eller mindre faglege samarbeid med studentar, faglærarar eller fagmiljø tilknytte grunnskolelærarutdanningane. Forutan å vere ein arena for datainnhentinga til studentane til masteroppgåver kan dette innebere å samarbeide om mindre utviklings- eller forskingsprosjekt drive av vitskapleg tilsette ved UIA eller større eksternt- eller internt finansierte prosjekt. Universitetet er også interessert i å bidra med i utviklingsprosjekt som blir drivne av skolane.
Gjennom samarbeidde med universitet vil lærarutdanningsskolar få tilbod om ulike skolebaserte kompetansehevingspakkar for det pedagogiske personalet ved skolen. I første omgang vil det bli gitt tilbod om rettleiingspedagogikk med fokus på tema som for eksempel observasjon, profesjonsfagleg rettleiing, vurdering og læraren som forskar på eigen praksis.
Organisering for lærarutdanningsskolar som samarbeider med Universitetet i Agder Lærerutdanningsskolene følger opp to kull studentar samtidig. I fjerde studieår blir skolen praksisarena, i femte studieår blir skolen studiefelt for ein del av studentane. I dei fire åra avtalen varer, vil studentane kvar vår ha ein fem veker lang praksis som inkluderer fem skoledagar der studentane har sjølvstendig veke og tar over all undervisinga på skolen. Denne lange praksisen gir studentane høve til å bli godt kjent med elevane og skolen og det gir skolane eit unikt høve til å arbeide i djupna med utviklingsarbeid, til å styrke samarbeidet på skolen og til å saman peike ut retninga for skolen framover.
Praksisen blir organisert etter denne modellen:
| Haust | Vår | |
| 4. studieår | Fem dagar praksis. | 25 dagar praksis. To dagar der studentane tar over klassen, fem dagar blir gjennomførte som sjølvstendig veke. |
| 5. studieår | Skolen er open i to veker for studentar som ønsker å bruke skolen som arena for det vitskaplege arbeidet sitt med masteroppgåva. | Skolen er tilgjengeleg for studentar i dei vitskaplege arbeida deira med masteroppgåva. |
Vil du vite meir?
I Lærerutdanning 2025, nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærarutdanningane (PDF) vil du finna meir om lærarutdanningsskular og strategien til Kunnskapsdepartementet for lærarutdanningane.
Ta gjerne kontakt med oss!
- E-post
- ingunn.govertsen@uia.no
- Telefon
- +47 38 14 17 02