– Nå må vi oppføre oss som elever, sier en av de tidligere studentene idet de finner plassene sine.
– Det er nok noen som kommer til å forstyrre litt, men da får de litt tilsnakk.
Latteren sitter løst allerede før programmet har begynt. Slik har det ofte vært når kullet fra Kristiansand lærerskole møtes. Alle gikk i samme klasse da de fullførte utdanningen i 1966, og gjennom seks tiår har de fortsatt å holde kontakten.
I mange år møttes de omtrent hvert femte år. Etter hvert som årene har gått, har samlingene blitt hyppigere. Nå treffes de gjerne hvert tredje år, for å mimre, diskutere og holde vennskapene ved like.
Denne gangen gikk turen til UiA campus Gimlemoen.
En dobbel tidsreise
Da kullet gikk på lærerskolen, holdt utdanningen til i Kongsgård allé på Lund. Gimlemoen var den gangen først og fremst kjent som militært område, med soldater, befalsutdanning og aktivitet fra Forsvaret.
Først flere tiår senere ble området utviklet til universitetscampus.
For det tidligere studentkullet ble besøket derfor en dobbel tidsreise. De fikk vende tilbake til rollen som studenter, samtidig som de opplevde en del av Kristiansand som har gjennomgått store forandringer siden deres egen studietid.
Møtte dagens lærerutdanning
Programmet for dagen besto av en presentasjon om dagens lærerutdanning ved UiA, holdt av Kristian Andersen fra Avdeling for lærerutdanning.
Blant deltakerne var også en gammel kjenning.
– Det var fantastisk å være faglærer i den klassen, sa faglærer Svein, som underviste kullet den gangen, og som fortsatt holder kontakten med flere av dem.
Besøket utviklet seg raskt til en engasjert samtale om lærerrollen, utdanning og skolehverdag. Flere pekte på forskjellene mellom lærerutdanningen før og nå, men også på hvor mye som er gjenkjennelig.
Et tema som særlig engasjerte, var lærerens ansvar for mer enn bare fag. Det som studentene på 1960-tallet gjerne beskrev som «sunn folkeskikk» og medmenneskelighet, omtales i dag ofte som livsmestring.
Samtidig var det bred enighet om at samfunnet stadig endrer seg, og at lærerutdanningen må utvikle seg i takt med tiden.
Slik var lærerskolen i 1966
På midten av 1960-tallet hadde Kristiansand lærerskole rundt 500 studenter.
Alle studentene på allmennlærerutdanningen hadde pedagogikk, forming, norsk og gymnastikk på timeplanen, mens noen også hadde fysikk. Utdanningen kunne vare i to, tre eller fire år, avhengig av studentenes bakgrunn.
En sentral del av studiet var praksis ved Statens øvingsskole, der studentene fikk prøve seg som lærere under veiledning. Flere i kullet trakk fram praksisen som verdifull og mente den ga et godt møte med yrket de senere skulle utøve.
Fortsatt nysgjerrige
Mange av de tidligere studentene har siden hatt lange karrierer i skolen, flere også som skoleledere. Erfaringene har gitt dem et nært forhold til spørsmålene dagens lærerutdanning arbeider med.
Men først og fremst handler samlingene om noe annet. De handler om vennskap.
Seksti år etter at de satt sammen på skolebenken, møtes de fortsatt for å dele historier, oppdatere hverandre på livet og diskutere stort og smått.
Som en av deltakerne sa med et smil:
– Det er viktig å holde hjernen i gang for å holde demensen på avstand.
Ut fra stemningen i auditoriet denne dagen, med over 80 år gamle tidligere studenter som fortsatt deltok ivrig i faglige diskusjoner og ertet hverandre som før, virker det som en oppskrift som fungerer.